OBS! Bilde av sår!
To uker er gått siden operasjonen i hodet, og foreløpig kan jeg si at jeg føler meg bedre enn på lenge.
Ingen hodepine, altså Hemicrania Continua som gnager og dunker konstant.
Det er en merkelig følelse å ikke ha denne evige og konstante knivstikkingen som har pulsert på Venstre hjernehalvdel i 5 år, 3 mnd og 27 dager.
Det er snodig. Som om noe "mangler", om du skjønner hva jeg mener.
Jeg har fortsatt ikke fått vaska håret siden da, men gleder meg til torsdag for da skal det være mulig.
Jeg tar turen til Svanhild, som driver frisørsalongen Atmosfære på Langhus Senter for hårvask ❣️
Grunnen til at jeg ikke har fått det gjort ennå, er rett og slett fordi det var puss og irritasjon i såret. Fordi de har brukt stifter og ikke sydd. Jeg reagerer på disse forbanna stiftene, noe jeg også sa i fra om i forkant.
Så da var det sårskift hos fastlegen, med honningsalve for å roe ned og forhindre infeksjon.
Honningsalve er Forøvrig noe som jeg anbefaler å ha hjemme tilfelle kutt og sår, slik at det får gro seg til i fred og ro. Selv har vi neosporin, en antibiotikasalve vi bruker få fra USA, men denne her, Activon, er genial og kan brukes på både hund og katt også.
Selv om hodeverken som HCn forårsaket er borte, kan jeg fortsatt få migreneanfall, med de var ikke så hissige før HC uansett, så med riktig medisin kan jeg fint leve med dem. Vi "holder pusten" og håper dette er fremtiden uten ekstremhodepinen jeg har slitt med. Dog jeg blir veldig fort trøtt og sliten, nesten som om ballongen er fullstendig tom for luft. Og det er sånn som kommer veldig plutselig.
Det er nok pga CFS/ME som jeg har utviklet grunnet smertehelvetet.
Men jeg er i ellers ok form, og det blir sandkakebaking denne uken, samt skal bake Tyske Skiver med barnebarnet vårt også. Så er det jul.