Etter mitt forrige innlegg har jeg fått kommentarer både på Facebook og twitter, og noen har til og med ringt meg for å snakke med meg om det å være syk, bruke medisiner osv
Jeg var hos fastlegen og snakket med han om mIne bekymringer. Både det at jeg ER undermedisinert fordi jeg er livrett for å bli avhengig av morfinpreparatene. Men også fordi jeg er redd for å bli psykisk nedbrutt og havne i en depresjon på grunn av smertehelvetet jeg lever i. Fastlegen min har tidligere jobbet på DPS, så han er godt kjent med psykiske lidelser og depresjon og mener at det at jeg er tydelig på at dette bekymrer meg, og at jeg er åpen om dette med redsel for avhengighet, depresjon og mer. Vel, han er ikke bekymret for meg.
Han er vel mer bekymret for smertene jeg presser meg til å leve med, da dette er NERVER som har smerter/gir smerter. Altså nervesmerter. intense smerter.
Han mente da at det var ikke trolig jeg ble avhengig, fordi han følger med når han skriver ut medisiner. Og som han sa «Hadde det vært mye så hadde jeg sagt det til deg!» Og det var godt å høre. Jeg ønsker ikke bruke så mye tunge A-preparater som morfin er, og ba om noe annet for å prøve. Keg skal da forsøke en periode med B-preparater, tramadol og pinex forte (nei, ikke sammen), for se om de klarer roe noe ned. En ting er sikkert, selve smertene tar de ikke, men ved å ha brukt dette en uke, så har jeg fått sovet bedre. En tramadol på dagen og to på kvelden sørger for at jeg sover noe bedre, og søvn er ekstremt viktig. spesielt for oss smertepasienter, fordi; Har vi klart å sove godt, så takler vi de sinnsvake smertene bedre.
Vil du vite mer om Hemicrania Continua? Kontakt meg gjerne
