Hun frøs. Det var bitende kaldt der hun gikk gjennom de kaotiske førjulsgatene. Alle stresset rundt for å handle til jul. Bæreposer, gaveesker, budbiler overalt. Det var nesten ikke noen steder hun kunne stikke seg bort på, for å kunne stå i fred et øyeblikk. Et pusterom i denne travelheten rundt henne. Datoen viste 23.desember, og det var bare timer til alle menneskene i Norge skulle ikle seg si fineste stas, feire jul sammen med venner og familie. Det var en høytid hvor man omga seg med kjærlighet og varme. Og all den gode maten som plakatene viste.
Hun visste at det snart var tid for julegrøt hos familien hennes. Mandelen i grøten, og den som fant den ville få marsipangrisen. Det hadde vært en familietradisjon siden hun var liten. Hennes mor stod alltid der klar med ekstra marsipangriser, slik at alle barna skulle få trøstepremier når de ikke vant. Og kanskje vanket det ekstra mandel for synsskyld. Restene av grøten ble satt til kjølings i spisskammerset slik at den kunne blandes med kremen i morgen. Riskrem etter ribbe og pinnekjøttet var en tradisjon. Om hun lukket øynene kunne hun nesten kjenne luktene av maten, og varmen fra peisen der hun stod. Lydene fra alle rundt forsvant fra henne et øyeblikk, og hun kunne nesten føle atmosfæren hjemme hos mor og far, alle pakkene og det store juletreet med alle lysene og kulene. Pynten man hadde laget som barn. Hun smilte.
«Flytt deg!» hun bråvåknet og innså hun stod i veien for handlende under en varmepumpe på Oslo City. Matlukta kom fra restauranten på The Hub, det nye fancy hotellet til Stordalen på andre siden av lyskrysset. Hun gikk ut i kulda igjen. Iskald langt inn i sjelen. Hun måtte slutte å drømme seg bort. Hun hadde så mye å gjøre, ikke sant. Det var steder hun måtte være. Hun gikk med hurtige skritt opp Karl Johan, under de fantastiske julelysene. Overalt stod det personer som trengte noe: «har du en femmer eller en tier å avse?» , det var så mange som tagg på gata for tiden. Spesielt nå før jul. Hun følte med dem. Bare nikket til dem der hun gikk forbi i kulda. Vinddraget i lufta gjorde det råere og kaldere, og hun dro lua ned over ørene, og trakk den dunjakken tettere om den spinkle kroppen.
Oppe ved julemarkedet i spikersuppa stoppet hun, og så seg rundt. Hvor var han? Hun hadde lovet å møte han her, og han var da alltid tidsnok. Tid var viktig for henne, og hun var alltid på stedet hvor man avtalte å være. På klokkeslettet. Hun gikk hvileløst rundt i ring, mens hun så på menneskene som smilte og lo rundt henne. Det luktet kaffe, gløgg og smultringer. Hun irriterte seg, stakk henda i lommene for å varme dem litt. Lommeboka lå trygt der ennå, tenkte hun. Det var jo så lett å bli frastjålet sånt nå i folkemengden. En svak plystrelyd fanget oppmerksomheten hennes, og hun snudde seg. Han kom gående mot henne med faste skritt. Hun smilte. Endelig. Så tok hun han i armen og gikk ned mot rådhuset. Hun kjente lykke. De skulle gå å kose seg, og feire kvelden før kvelden.
Politiloggen for Oslo Politiet. Julaften morgen fant politiet en ung kvinne midt i tjueårene død bak Rådhuset. Det antas å være en overdose, men hun vil obduseres for å fastslå at det ikke er forekommet noe kriminelt. Pårørende er varslet.