Som kronisk smertepasient så er dagene tilnærmet like.
Man står opp, når hodet sier det er greit. Tar kaffe, frokost om man orker, ser litt TV, eller leser nyheter.
En tur ut med hundene så de får tisse litt, så inn og i seng igjen.
Skal man noe; så må man slappe heeeeeelt av i flere dager først. Og så vet man at det knekker deg helt etterpå. Men det er ofte verd deg.
En ting man ikke slipper unna som kronisk smertepasient, eller bare syk, er alle som skal selge deg «noe som funker for dem» Disse har ikke en gang vært syk! Ihvertfall ikke samme diagnose. De er ikke medisinere eller spesialister på noe som helst innen medisin, nevrologi, reumatisme, ME eller andre sykdommer kronikere kan ha.
Men de KAN kurere deg bare du kjøper av dem. Potte sur om du ikke vil prøve, blir de også. Ja faktisk så sure at de blir useriøse insin tilnærming, og ofte avslutter med «Ja, da må du faen ikke klage heller da»
Må klager jeg ikke, men velger å ha en åpenhet om både diagnosen min, samt smertehelvetet, her på bloggen. Det er fordi jeg, som så mange andre, ikke SER syk ut.
Folk møter meg sminket, i pene klær, smilende, og gjerne både pratsom og kanskje høylydt. Men få ser hva som er på innsiden: et smertehelvete hvor man egentlig bare har lyst å legge seg under dynen og ikke snakke med noen. Man har så store smerter at ting til tider er tåkete og du ender opp med å fortelle samme spøken eller historien igjen.
Folk tror du er litt rar, men det tåler jeg. Vi er alle rare på hver vår måte.
Og jeg vet eneste lille lindring er sterke smertestillende, som jeg nekter ta fornye av, fordi det er avhengighetsdannende.
Folk ser ikke det.
Kun de som kjenner meg som best ser forskjellene, og har sett meg når jeg har så smerter at jeg snart ligger og rister, kaster opp, sammenkrøllet, søkk våt av svette. Noen har sett, men nekter å godta det likevel.
Når det kommer til disse som da skal ha meg til å bruke usannsynlig mye penger (som jeg ikke har) på deres »fantastiske produkter», så blir jeg ilter og oppgitt. De kan ikke en dritt om diagnosen, men kan åpenbart MYE om negative sider med mitt kosthold, mitt aktivitetsnivå og gudene vet hva.
Bestefar Ronald hadde et mantra; «du må ut i været og få deg litt musjon», aogså ut å bevege deg. For han var det resepten til alle, selv om de ikke kunne gå.
Jeg er litt lattermild ang bestefar, for han var jo bare en mann av sin tid. MEN det er ikke disse taskenspillerne som skal selge meg:
Vann med vitaminer
Boswellia te
Kostholdsplaner
Mindfullness kurs
Kurs i å TENKE seg smertefri
kosttilskudd på postordre
Coaching
for ikke glemme YOGA!
Yoga! Dessverre er yoga blitt nesten et skjellsord blant oss kronikere, og når vi snakker om latterliggjøring av diagnoser og syke mennesker, så sier vi ofte «Men har du prøvd yoga». Og så himler vi med øynene til hverandre og vet så inderlig hva vi alle mener.
Jeg har en oppfordring til alle mine lesere, eller kanskje du bare reker forbi som snarest; IKKE prøv å prakke på meg dyr mainnskjit fordi det »funker for deg»!
Her i huset kjøper vi ikke ved dørene, ikke over samtaler med noen som skal fgi deg er tilbud du ikke kan gå glipp av. Og det være seg mail, chatt, eller på telefon. Jeg ønsker heller ikke late som om du faktisk bryr deg, for du kjenner meg ikke, jeg er bare en kronisk syk person som du har sett ut til å være din neste potensielle Storkunde. Fordi vi alle vet at kronisk syke ønsker lindring, ønsker at noe kan kurere en, så da blir man kanskje desperat nok til å handle hos deg.
Prove me wrong!
Å ja, forresten; jeg HAR prøvd yoga!
2 ganger! Og begge gangene ble jeg sykemeldt pga ryggen klikka! Så det så!
Forøvrig har jeg både arbeidet som selger, har utdanning innen markedsføring og strategi... Ergo går jeg ikke på bullshittet ditt, men kan med letthet fortelle deg feil med salgspitchen din! Nann
bilde lånt fra: Foldal.no