Jeg må holde tungen rett i munnen når jeg skriver dette innlegget, rett og slett fordi jeg ikke skal ta på meg å vite hvordan sexarbeidere har det, tenker eller føler. Jeg kan kun skrive ut ifra hva jeg leser, og hva de jeg har snakket med mener og tenker. Man skal vokte seg vel for å ta på seg rollen som moralist eller forkjemper i denne saken. Dog jeg velger å være en opplysende part, som gjerne vil fortelle om vanskelighetene disse kvinnene og mennene som er sexarbeidere har.
Det er mye stigmatisering og lite toleranse for individene i denne gruppen. Mye på grunn av at vi i samfunnet har holdninger til dem som en gruppe mennesker som er mindre verd, eller som ansees som skitten. Det er ikke å stikke under en stol at prostitusjon og sexsalg er et politisk vepsebol, hvor det er ganske så steile fronter i miljøene; kvinnesak, politikk og sexarbeiderne selv.
Avisa ITROMSØ/Nordlys hadde en kosesak i avisen for et par uker siden og en prostituert som kom hit for å tjene penger. Ikke en gang ble hallikparagrefen eller den utrygghet som sexarbeiderne føler på kroppen hver eneste dag tatt opp.
Ikke en gang ble det spurt om hvordan denne paragrafen har ført til at sexarbeidere lever MER utrygt enn før; fordi de tvinges ut på gaten for å selge sex fremfor å kunne ha et felles sted å gå til, et hus eller en leilighet, sammen med andre. Hvorfor har de ikke det? Fordi utleier kan bli dømt for hallikvirksomhet, uavhengig om denne tjener penger på sex. Vedkommende leier ut til sexarbeidere, og tjener penger på husleien, ergo dømmes etter denne paragraf.
Vi alle har en forestilling om at sexarbeidere er kvinner fra Afrika som står og selger oralsex i Tollbugata, eller som du finner kun på illegale bordeller i hovedstaden. De er det grunnet traficking, de ble lurt til Norge, eller at de er flyktninger som utnyttes av voldelige bakmenn.
Joda, de finnes de også, og de skal man ta vare på, hjelpe og sørge for at hallikene og bakmenn blir straffet for det. Men med dagens hallikparagraf er det vanskeligere å finne disse bakmennene, og straffene er ganske lave. Dette rett og slett fordi vi ser på sexarbeidere generelt som laverestående individer langt utenfor vår egen moralgrense.
Jeg er motstander av dagens hallikparagraf, den som er straffelovens §315. Og grunnen til min motstand er at den er for rund og for lite spesifikk, og den rammer helt skjevt. Den straffer sexarbeiderne i større grad enn bakmenn Det er faktisk slik at mange av de norske kvinnene som selger sex har ingen hallik, fordi de velger gjøre det av egen fri vilje. De har selv tatt et valg, noen liker jobben sin. Andre forteller at de har like mye nærhet med sine kunder som personer i vanlige kjærlighetsforhold. I tillegg fyller disse et tomrom som mange føler; ensomheten, manglende fysisk kontakt, og i mange tilfeller bare noen å snakke med. Våre generelle holdninger til disse sexarbeiderne er at de har en haug med kunder daglig, er utslitte, gjerne narkomane som trenger pengene for å få rus. Vi tror disse kvinnene som selger sex er ødelagte mentalt og ikke ser egen verdi i samfunnet. Sannheten er noe annet, disse kvinnene selger en tjeneste som er høyst nødvendig i samfunnet vårt. Lovens beskytter ikke disse kvinnene (og mennene), men fører til at de blir fritt vilt blant at de tvinges ut i gateprostitusjon, fordi faren for at deres utleier kan anmeldes for hallikvirksomhet er stor. Hallikparagrafen er for generell og tar ikke lenger hensyn til «utnyttelse» eller «frivillighet», alle skjæres over en kam. Hallikparagrafen er en moralparagraf som straffer de som kjøper sex, men den er farlig for de som selger sex. Grunnen til at det er farlig er fordi mange sexarbeidere tvinges ut på gata, istedenfor å kunne selge sex fra sitt hjem. Oppdager politiet at du leier ut til en sexarbeider, kan du som utleier bli dømt etter hallikparagrafen, selv om du ikke visste at leieboeren var sexarbeider. I tillegg er denne til hinder for at kvinner som selger sex sammen kan ha et kollektiv, hvor de har trygghet og støtte i hverandre. Noe som fører til at de driver hver for seg, og er mer utsatt for vold og overgrep. Den forbyr også flere sexarbeidere og leie i fellesskap, eller leie ut rom til hverandre. Noe som ville trygget deres hverdag. Jeg har snakket med noen av dem, og de blir oppgitte over hvor trangsynt både lovgivende politikere, kvinnesaksforeninger og offentlige myndigheter er når det kommer til dem. De blir ikke hørt, og jeg finner det merkelig at de som bestemmer lovene ikke snakker med dem som faktisk jobber med dette, og som har konkrete innspill til hvordan de problemene de har med vold, overgrep og helseutfordringer. De blir ikke hørt. Det er problematisk. Det er liksom opplest og vedtatt i de politiske kretser at sexsalg er fyfy, og at det er umoralsk og slaveri. For all del, vi skal ikke forherlige sexsalg heller, men det er faktisk slik at en gruppe mennesker jobber med dette, og de har faktisk like mye rett til beskyttelse for vold og overgrep som vi andre. For ikke å snakke om tilgjengelige og gode helsetjenester. Hva er en hallik? Først og fremst er dette en som styrer en prostitusjonsring. Altså mange kvinner som selger sex, og han er den som styrer kundegrunnlaget, og pengene. Av en eller annen grunn er Hallik et glorifisert "yrke", og vi ser det ofte i serier og filmer hvor denne litt sånn "småfeminine" og pelskledde mannen med stor M, og gjerne gulltenner vises som en kul dude som alle liker. Dessverre er det ikke sånn; Halliker er som oftes en som bedriver traficking, utnytter kvinner som handelsvare og som ikke bryr seg om sine sexarbeidere bare de leverer pengene. Men disse blir aldri tatt. Det er faktisk sjelden at en hallik blir tatt og dømt etter hallikparagrafen, rett og slett fordi an eer så opptatt av å ta kvinnene, ta huseier som uvitende leide ut til to som er sexarbeidere. Paragrafen virker MOT sin hensikt, og gjør det lettere for sexarbeidere å havne inn under en slik person. Kvinnesaksforeningene latterliggjør sexarbeidere. Under Parolemøtet for 8 mars 2020 ble sexarbeidere, og de som talte for dem, latterliggjort av kvinnesaksforeninger. Sexarbeiderne ble faktisk her møtt med at det var latterlig og patetisk at de dukket opp på parolemøtet. De fikk også sleivete spørsmål om hvordan de i det hele kunne være opptatt av kvinnekamp, de som solgte kroppene sine til menn. Når blant annet PION og andre som snakker for sexarbeiderne talte på møtet; ble de møtt av himlende øyne og hånlatter. Mange sexarbeiderne, samt deres interesseorganisasjoner, har flere gang tydeliggjorte at de ikke solgte kroppen sin, fordi ingen eier den annet enn dem selv. De selger en tjeneste, og de gjør det frivillig. Dette er da vanskelig å svelge for kvinnesaksorganisasjonene og foreningene, som kaller sexsalg for umoralsk, nedrig og mye mer. En av politikerne som var til stede mente sex var ikke kos, organisert bordell var grusomt, og for ikke snakke om at bordeller er vold. Av en eller annen merkelig grunn klarte de dra inn abortrettigheter i samme åndedrag. Man blir ganske matt av folks oppfatning og mening om sexarbeidere, når de ikke engang vil høre på hva sexarbeiderne selv vil si. Det som er skremmende er at disse som skal jobbe for kvinners rettigheter snur ryggen til en gruppe kvinner som ønsker trygghet, mulighet til å drive med sexsalg uten fare for vold, voldtekt og drap. Holdninger fra det offentlige. De fleste sexarbeidere føler at politiet og helsevesenet har holdninger som er negativt, og direkte nedrig overfor dem. Dersom de utsettes de for overgrep, vold eller voldtekt kommer de bakerst i køen, både hos politiet og hos helsevesenet, fordi de selv har «bedt om det». Siden de velger å selge sex. Det er en skremmende normalisering av vold og overgrep overfor sexarbeidere blant holdningene til folk flest, inklusive politimyndigheter og helse. Voldtekt og vold er nettopp det; voldtekt og vold, og like ulovlig om vedkommende som utsettes for dette selger sex. Hver eneste dag utsettes en sexarbeider for dette, og det hjelper ikke at disse personene føler ansvar for det som har skjedd, pga sitt yrke. Det er kanskje ikke så merkelig at lovens håndhevere ser på sexarbeidere som avskum, fordi det er hele holdningen i rettsstaten, helt opp til høyesterett: Prostitusjon er samfunnsskadelig, og der strider mot vårt kristne ideal om ekteskap og tosomhet. Ifølge Pion Norge er det samfunnsmoralen, og ikke fakta som ligger til grunn for hallikparagrafen og rettsstatens syn på prostitusjon. Discomusa og Statusfruen Jeg må helt ærlig si at mange av disse feministene vandrer rundt med skylapper. Vi lever i en kompleks verden og det er tydelig at det er manglende forståelse og interesse for de som velger annerledes. Hva er forskjellen på en statusfrue og en sexarbeider? Etter min mening; ingenting! For jeg kjenner kvinner som er supereminister, men som er sammen med eller gift med (eldre) menn med millioninntekter som kjøper dem alt; reiser, klær, sko, et statushjem og mye mer. Forskjellen ligger i at de får dette som en pakkeløsning med mannen, og ikke bare penger levert etter «fullført jobb». Hva med discomusa? Hun som er på byen og danser, blir påspandert drikke og en taxi hjem for et enkelt nummer den kvelden. En sexarbeider er i hvert fall tydelig med pris, og hva man får. I tillegg er sannsynligheten for å få kjønnssykdommer mindre av en som lever av sexsalg. Dette kontra discomusa som ligger litt her, ligger litt der, og har mistet oversikten over hvor mange one-nightere hun har hatt. Og vi vet jo at det er lite sannsynlig at hun har oversikt over hvem som brukte kondom. Fylla har ofte skylda! Det er ikke så mange år siden en kompis av meg klarte lire av seg at han aldri testet seg for kjønnssykdommer, og brukte aldri kondom. På mitt spørsmål om hvorfor i alle dager, han lekte jo med livet, så fikk jeg til svar at han lå ikke med skitne jenter. Det sier litt om holdninger man har her i landet. Moralen i denne saken er at vi bør endre Hallikparagrafen slik at den tar de som står for hallikvirksom het, altså utnytter, slavebinder og som driver menneskehandel. Den bør endres slik at sexarbeidere kan jobbe trygt, bli hørt, og at vi fjerner denne holdningen i samfunnet om at sexarbeidere er svake og utnyttede mennesker. Det handler ikke om salg av kropp, det handler om salg av en tjeneste, og derfor må vi ta vare på disse kvinnene (og menn) som selger sex, fordi de er ikke mindre verd enn oss andre. Hallikparagrafen må omskrives eller skrotes i sin helhet, frem til vi får en lovgivning som tar høyde for at noen faktisk velger dette frivillig. Og disse skal vi høre på. Hvor mange sexselgere må dø før vi innser at dette også er mennesker, med verdier og føleleser som oss andre?
Og sånn til sist; Det er ikke sexarbeidernes feil at ekteskap ryker; det er han eller hun som selv om de er i et forhold/ekteskap, fortsatt velger kjøpe tjenester av en sexarbeider. Det å skylde på en sexarbeider for at ekteskapet ditt gikk over styr, eler like dumt som å si du ble tjukk fordi rema og kiwi selger god mat. Nann faktakilder: http://www.pion-norge.no/aktuelt/a-fremme-andres-prostitusjon/