Jeg har fått masse støtte etter mitt dønn ærlige innlegg om gjeld, og ikke minst at jeg sliter med den, er syk og ufør.
Gjeld er skambelagt. I denne «wannabe plettfrie Instagramvennlige» verden vi lever i, så skal vi ikke være ærlig om gjeld. Eller at vi tynges av den.
Vi skal helst leve glamorøse liv, dele vakre bilder av hus, hjem, turer, hunder som gjør søte ting. siden du er den som poster,skal du helst ha nysminkete og ferdig redigerte bilder av deg selv med maten eller kakene du nettopp laget. Laget til din vakre og istagramvennlige verden.
.
At fakta er at huset har kun fått kattevask de siste ukene, ja kanskje månedene, fordi man ikke har helse til å holde i hevd fredagsvasken. Eller oppvasken står fra i forgårs, mens du selv ligger flat i mørket med Netflix, og partneren er utslitt fordi denne jobber 8 timers arbeidsdag, handler, lager middag, rydder, vasker klær osv. For ikke snakke om at hundene må ut.
Vel, det er IKKE instagramvennlig. Sånn skal man helst ikke poste.
Jeg kunne sikkert postet haugevis med bilder, perfekte med rette filter. Men jeg orker ikke. Jeg er pisse lei av å late som. Late som at jeg har et perfekt liv tross sykdom, smerter og manglende overskudd. Det er uaktuelt å stå/sitte timer på vadet for å sminke meg for det ene perfekte bildet av meg, med riktig lys, vinkel og suge inn kinnene så jeg ser litt mindre boblete ut.
Sorry, jeg har faktisk ikke helsen til det!
Det at du blir oppgitt og himler med øynene fordi jeg er dønn ærlig om å ha en massiv gjeld jeg ikke selv evner å kvitte meg med.
At du blir irritert fordi jeg fikset meg en spleis for å få dekket denne. Eller kritiserer meg for å «surfe på folks medfølelse» for å betale gjeld. Vel, jeg hører hva du skriver/sier, men helt ærlig??? Det biter ikke på.
Fordi jeg rett og slett ikke orker bry meg om dine meninger samtidig som jeg sloss med smerter døgnet rundt. Og forsøker holde motet mitt oppe daglig, og ha et håp om at én dag får jeg vekk alt dette.
Jeg gidder ikke høre etter.
Da er det bedre å lytte til min vakreste og kjæreste, nemlig mannen min. Og alle andre som heier meg frem fordi jeg er dønn ærlig om livet, gjeld, og denne sykdommen.
Vil du støtte min spleis?
https://spleis.no/163517
Da bukker jeg og sier av hele mitt hjerte; Tusen Takk!
Om ikke, Finn andre ting å irritere deg over. For vet du, jeg legger vekk skammen. Orker ikke bry meg om den, om negative holdninger og krav om perfeksjon. Jeg er rett og slett for gammel til det.
Nann