• Nann Jovold-Evenmo

Du kan faktisk miste håret under Coronakarantene

Jeg er vanligvis veldig lettlært og suger til meg kunnskap som andre drikker vann, eller pepsi max. Dog der er et punkt i livet jeg har hatt veldig vanskelig for å lære, og det kommer opp nå som jeg ser hysteriske mennesker med ettervekst og slitte tupper i sosiale media. Hjemmefarging eller hjemmebleking. Jeg har altså gått fem på mange ganger i mitt snart 45-årige liv. Som ung var det permanent som gjaldt, og da det var dyrt å gå til frisør, så var jeg offer for hjemmepermanet opptil flere ganger. Der jeg er født med strykejernskrøller som er totalt umulig å få så mye som en liten snurr på, så er andre heldig og har korketrekkere. Jeg husker jeg alltid ønsket med store mye korketrekkere, og flere frisørbesøk hvor eneste utfall var sår hodebunn; så ble det også forsøkt hjemme. Jeg trodde virkelig jeg skulle få store myke krøller Men nei! Jeg fikk afrohår, puddelkrøller og så ut som et pinnsvin ved flere anledninger, der håret stod rett opp og var enda mer uformelig. Hjemmepermanen tok knekken på håret mer enn en gang. Kanskje like greit at min kusine ved en anledning klippet meg piggsveis med hockey. Kan ikke si mamma var så jævla imponert, men det så jaggu bedre ut enn mange av mine permanentrunder. Så var det hjemmefarge. Ja, denne store runden med moter; mørkt hår, brunt hår, rødt hår. Og med mine undertoner i rødt, så var det vanskelig finne en pen brunfarge som ikke så ut som BÆSJ! Ergo endte jeg med hennafarge i håret ra Yves Rocher. Og joda, fargen var fin. Både i håret, nedover nakken og i hodebunnen. Helt til jeg ente med de eksemutbruddene i hodet og nakken. Jepp, hennafarge var greia, og jeg reagerte. Jeg har farget håret hjemme mange ganger og en venninne og jeg fikk et kick. Jeg hadde da RØDT hår. Skikkelig kul rødfarge fra XXL-serien. Men på vei ut døret til fest fant vi ut av SVART hadde vært noe i mitt lange hår Som sagt så gjort, Vi farget håret mitt svart. Og det var råkult mot mine knallblågrå øyne. Helt til to uker etterpå da det pga etterveksten så ut som jeg holdt på å bli skallet. Ergo merutgift for å holde det svart. Annen hver uke kostet det meg 190kroner i hårfarge. Det er litt det; faktisk hele 5000kroner i året bare på hårfarge. Så kom hårkurer og gudene veit i tillegg. og tiden. Et annet kick fikk meg til å ville bli blond igjen, etter alt dette svarte håret. Og jeg tuslet til en av de få jeg VET kan få håret ditt fra sort hjemmefarge til vakkert blondt på en dag. Ja en hel dag. Altså 13 timer i frisørstolen. Cathrine Alexandra Tandberg. Ok, jeg ble advart før vi begynte. Det KAN gå til helvete og jeg blir skallet. Bold. Ja, uten hår. Men fem runder avfarging og bleking, men hårkur mellom; så gikk jeg fra svart, til rødoransje til gusjrosa til blond. Og håret var mykt, deilig og rett og slett PENT! EN kjapp glace med askeblond, og jeg var på litt over tretten timer gått fra svart til blondine.

Så etter mange år som blond, så farget jeg det igjen. Misfornøyd som brunette ville jeg bli blond igjen. Jeg og min guddatter blandet sammen og smurte blonderingsgugge inn i hodet og satte oss å vente den tiden det skulle. Og det klødde noe infernalsk. Og jeg klødde tilbake med pinnen på kammen. Og det ble varmt. Veldig varmt. Min guddatter roper plutselig at «DET RYKER» og jeg tok meg på håret, og da kom det en røyksopp ala Hiroshima opp av håret. Og vi inn i dusjen. Så der står jeg med ræva i været, bøyd over dusjen og ser at håret mitt faller av mens min guddatter dusjer hodet mitt med lunkent vann. Og når vi er ferdig, så ligger nesten alt av det lange håret mitt igjen i dusjen. Jeg står med boldsports, pister her og der og ser ut som Milla Jovovich i The Fifth Element. Oransje, gult, blondt og avsvidd pister. Og vi lo. Vi satt på hver sin kant av badet og lo så vi hylte. Inn kommer kusinen min, som jeg bodde sammen, for å høre hva faen vi drev med. Og hun begynte å gråte. Gråte fordi mit lange pene hår lå i en ball i dusjen og jeg så helt for jævlig ut. Vi prøvde en farge dagen etter for å prøve jevne det. Men funket ikke. SÅ jeg måtte gå med cap og lue i 4 måneder. Og jeg kan love deg dette ble dyrt. Tape-extentions, clips-extentions og lårhår i fleng, for å maskere dette grusomme håret. Jeg så ut som en idiot i lang tid. Ikke får jeg kom til LA og møtte min nå gode venninne Katie ble håret mitt bra. Hun farget det, ordnet skånsomme extentions, og lot mitt hår få hvile. Håret var igjen LANGT, og ikke minst sunt.

Jeg trodde jeg hadde lært. Ikke sant. Men så for et år siden, etter å ha vært brunish i lang tid; jeg ville ha blondt hår. Så jeg ringte en venninne som kom for å hjelpe meg med striping, og vi stripet håret. Da jeg vasket og tørket det oppdaget vi at jeg så ut som en flekkete leopard-sebra, og det var verre enn noen gang Jeg lo ikke, jeg gråt. Eldste kidden i huset sin konfirmasjon like om hjørnet og helt ærlig; skallet hadde sett bedre ut. Så jeg funderte faktisk på å skinne meg helt. Liten og rundt med skinna huet. Joda, hadde sikkert ikke sett helt smart ut, men alt var bedre en det grusomme jeg hadde. Takket være min svigermor, så fikk håret mitt leve. Hun nektet meg å skinne meg, og jeg tuslet til frisør. 4500kroner fattigere, så kom jeg ut, med normalt hår. JA! Jeg har lært, det blir ingen hjemmeklipp eller hjemmefarge på meg mer. Og i hvert fall ikke bleking hjemme. Frisøren er utdannet innen dette, og hun får da det. Sånn er det. Så om du er hysterisk med slitte tupper og ettervekst; Fortvil ikke; Du kan faktisk ende opp som flekkete leopard-sebra eller hårløs som jeg gjorde. Og ingen ser det vel i disse karantenetider, så chill out. Bruk caps eller lue og slapp the hell of. Få deg heller time hos frisøren etter at karantenen er opphevet. DU vil vel beholde håret ditt også ETTER coronaen? Nann

0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle