Som tidligere fagforeningsleder så er jeg i mot, men som tidligere leder er jeg for, så man kan si jeg har et ambivalent forhold til dette å kunne si opp langtidssykemeldte eller folk med høyt sykefravær fra en stilling. Men jeg skal forklare litt om jobbene og forskjellene med Petter Kanin og Prinsessa på Erten.
Høyt sykefravær er tap for jobben. Ja sykefraværet skaper ustabilitet på jobben, fordi man ikke vet om og når vedkommende er tilbake igjen. Man har ingen anelse på om vedkommende skal prøves i stillingen sin, eller om man trenger dobbelt opp med personale for denne personenes stilling i fremtiden fordi vedkommende skal prøves ut, sykemeldes og så prøves ut igjen. For ikke snakke om alt som må dekkes opp av vikarer, og de er ikke billige; det tar tid før de er selvgående, og så skal de slutte fordi Petter Kanin er tilbake på jobb. Etter to måneder er Petter Kanin sykemeldt igjen og vi har da tre nye måneder med en vikar som må sette seg inn i hans arbeidsoppgaver og ting flyter så vidt på den avdelingen. SÅ jeg forstår godt de som så gjerne ønsker å si opp Petter Kanin fordi han er faktisk en ekstrem kostnad for arbeidet og bedriften.
Høyt sykefravær er en belastning for arbeidsmiljøet: Petter Kanin er sykemeldt og Helene Harefrøken er rett og slett overarbeidet. Ikke bare måtte hun lære opp Snurre Sprett som er vikar for Petter, men hun har faktisk sine egne oppgaver som skal gjøres også. I tillegg har hun personalansvar for alle gjøkungene på avdelingen og har prosjektet med “å bygge vinterhi” for Snipp og Snapp, og de krangler hele tiden om hvem som er smartes og har de beste løsningene. Miljøet på jobben lider faktisk under Petter Kanins fravær, som IGJEN kom ubeleilig! Per Ulv, som er sjef orker ikke mer, og sier opp Petter Kanin, som må ta gulrota si og gå. Petter tusler inn til Padda som er Fagforeningssjef og lurer på om det er noe han kan gjøre med dette, for han er organisert og bør være beskyttet. Er jo ikke hans feil at han er syk. “Bækklage, Petter” Sier Padda , “Dæ’kke no’ vi kæin gjæra. Døm he lov att si døkk upp”. Petter Kanin må hjem til frua og sine ti små og fortelle at neidamensann han har ikke jobb mer, for han var syk og fikk ikke fortsette. Nå må han på nav og be om hjelp.
Så var det prinsessa på erta som ble svanger med Froskeprinsen og fikk bekkenløsning. Allerede tidlig i svangeskapet ble det klart at hun ville sykemeldes resten av tiden fram til ungen kom, og arbeidsplassen var irritert. Ganske oppgitt faktisk. IKke bare hadde hun ikke informert på intervjuet at hun hadde planer om å få barn da hun ble ansatt for seks måneder siden, men hun hadde faktisk bedyret at hun skulle stå i prosjektet uansett hva som skjedde. Og her satt a med ræva løs liksom! OG skulle ut i permisjon, midt i den verste tiden! TAKK SKARR’U FAEN MEG HA! Sa sjefen og slengte oppsigelsen i bordet. “Nei meg kan du ikke si opp, herre sjef, Sa Prinsessa på Erta, for jeg er gravid og beskyttet av loven ser du. Per Ulv løper til HR sjefen Otto Ugle for å spørre om råd og joda; Prinsessa på Erten har helt rett; fordi hun er gravid; så kan hun ikke sies opp. Hun har ekstraordinært vern som gravid.
Å skape et sorteringssamfunn: Det jeg vil frem til er at det å kunne si opp langtidssykemeldte vil få konsekvenser som går på enkelt individer fordi hver sak er forskjellig, og man vil ikke ha mulighet til å kunne få en rettferdig likebehandling av like saker. En person kan være langtidssykemeldt med annet vern enn en annen som da han mulighet å bli sagt opp. Gjeldende vern kan være etnisitet, kjønn, funksjonshemminger, osv og da egentlig bero på diskriminering, men uten at den slås tilbake. Jeg er redd dette skaper presedens i retten for et sorteringssamfunn hvor arbeidsgivere kan kvitte seg med de som de anser som en utgiftspost, og som ikke er 100% friske og på jobb hver eneste dag hele livet. Mens man ranker de som er syke og da også har mulighet å si de opp uten konsekvenser. Da vil de med sykdommer, lyter, funksjonshemminger, eller andre grunner sorteres ut av arbeidslivet, og bli samfunnstapere som ikke får muligheten til å delta i arbeidslivet og da heller ikke samfunnet på lik linje som alle andre.
Nann Jovold-Evenmo Reell Likestilling ENK tlf 465 46 485 Epost reelllikestilling@gmail.com