På snapchat var det en profil som lurte på hvor mange bestevenner du har. Og hvor mange KAN man ha?
Er forresten mulig å ha flere bestevenner?
Hva med venner når der er sykdom med i bildet?
Hvor mange kan man ha? Ja, si det. Når det gjelder bestevenner så tenker jeg at dette har med hvem man står nær nok til å omgåes og kunne snakke om de nære ting.
Om det å kunne snakke åpent om ting i livet man ellers ikke sier så mye om. Det kan være sorg, ting som er vondt og vanskelig. Men også ting man tenker på og vurderer. Disse bestevennene er også de man først går til for å fortelle om det gode og fine i livet.
Er det mulig å ha flere?
Jeg har flere. Flere jeg anser som bestevenner. Dette er mennesker jeg kanskje ikke omgåes ofte, men de jeg deler mine gleder, sorger, nyheter, morsomheter og det meste med. En av dem har jeg hatt siden tidlig tenårene, men kunne ringe ut av det blå 20 år etter, og vi skravla som om det var i går.
En annen er ei jeg alltid prøver møte over en kaffe, når jeg er i samme by. For vi har kjent hverandre siden vi var små, hang sammen som erteris som tenåring, men falt fea hverandre (men beholdt vennskapet) da livet skjedde. En av mine næreste er også gudmor til min datter. Hun og jeg er et merkelig tospann, uten hemmeligheter, dønn ærlige med hverandre, og rett frem. Vi kan si det vi mener til hverandre uten filter. Det er herlig!! Den jeg ofte er nærmest, er ofte innom. Hun er den som kommer og blir her, gjerne en dag eller to. Stiller opp, og tar hundene og ungene om vi må noe. Og hun vet jeg kommer uansett form om hun trenger meg.
To av de møter jeg ALLTID når vi er i samme by, og vi er et trespann, med like stor kjærlighet til hunder, og vi har alle tre våre plager. En av disse leste dikt i mitt bryllup. Så har jeg en som er veldig nær, samme bygg, faktisk. Og det er nesten daglige samtaler, enten på telefon, snap, Messenger, eller over rekkverket.
Og så har jeg ei i nabolaget som jeg setter stor pris på, hennes tydelighet og humor er noe jeg hadde dødd uten. Jeg har tre kvinner i min familie, min generasjon jeg ikke klarer meg uten. To har vært mine samboere, og den tredje var forlover da jeg giftet meg i 2016. Disse tre KAN jeg ikke være foruten. Det er bare sånn. Vi er vokst opp sammen, og får du en av oss fire; ja, Sorry da må du faktisk forholde deg til OSS FIRE! That‘s life!
Mannen min er min aller beste venn. Vi har en nærhet, omsorg og kjærlighet for hverandre som overgår de fleste vennskap. Og det er vanskelig å puste uten hverandre.
Min datter er også min næreste. Selv om jeg er mamma og hun er datter, så er det gjensidig vennskap og kjærlighet, og en dybde mange ikke forstår.
Sykdom og vennskap! Det er vanskelig. Jeg har hatt andre venner. Trodd de var nære, men tok sørgelig feil. Da sykdommen smalt og jeg ikke lenger kunne delta i selskaper og sosiale show-odds, så ble jeg degradert til en ikke-viktig-person. Personer jeg har vært med 24/7 i lange tider forsvant, og eneste gang man ser de er i sosiale medier, eller når de trenger hjelp til noe bare jeg kan løse.
Så nære? Tja, kanskje egentlig aldri.
En bestevenn forlater deg aldri når du blir syk, sånn er det bare. Selv om de ikke skal bli din pleier, eller tjener. Så skal de være den som ringer og forteller hvordan de har det, om de fine stundene og de vanskelige. For meg, som er kronisk syk, så setter jeg faktisk pris på å bli behandler NORMALT!
Det er ikke slik at jeg er tilbakestående eller er evneveik fordi jeg er syk, derfor kan mine bestevenner fortsatt ringe, komme på besøk, eller få besøk av meg. Og vi kan skravle om de ting som IKKE handler om sykdom, fordi sykdommer er faktisk ikke HELE meg.
Så JA, du kan ha flere bestevenner.
På mange forskjellige nivåer, typer vennskap med dem, enten det er i nærheten, fjerne himmelstrøk, eller rett og slett familie man ikke klarer seg uten.
Og bestevenn kan også være ditt barn eller forelder, men din partner BØR og SKAL være den beste av dine bestevenner
Kos deg med alle dine venner, og hold på avstand de som viser seg å ikke være annet enn bekjente ❤️
Nann
bilder; topp.no og private