Jeg kom over en av de mest unyanserte artiklene om smerter og opioder jeg har lest på lenge.
Med overskriften om at «Forskarar fryktar ein opioidepidemi i Noreg» har NRK lagt lista for hva man SKAL mene om smertepasienter som ikke har annet valg enn opioider,kan en trygt si. https://www.nrk.no/norge/forskarar-fryktar-ein-opioidepidemi-i-noreg-1.15464261
De sammenligner 60000 nordmenn som får resept på opioider i Norge (og bruker dette insamråd med legen) mot 2,5 millioner amerikanere som er avhengig. Blant de 2,5 millionene er ikke det tatt med de som faktisk er kronisk syke og behandles med legemidlene.
Daglig dør det rundt 3000 av overdose legemidler i USA, dette da opioder (Oxycodon og Vicodin).
Overskriften sensasjonspreget, uten nyanser, og ekstremt stigmatiserende, og med på å stigmatisere personer som grunnet kronisk sykdom må bruke disse, fordi ingenting annet gir lindring av smertene. Jeg kjenner mennesker som ikke ønsker fortelle at de grunnet ekstreme smerter får OxyNorm, OxyContin eller OxyCodon av redsel for å bli ansett som narkoman pillemisbruker. Selv har jeg folk som tror jeg «går på disse medisinene» og derfor er «avhengig av de» , siden jeg får resept på de for å ta de gangene smertehelvetet er som verst. Hvorfor? Fordi de har lest om at alle som har dette i medisinskapet er misbrukere av forferdelig farlig medisiner. At dette er enn akuttmedisin, for å ta toppene er det ingen som bryr seg om, for lista er lagt; Siden jeg bruker dette innimellom, så må jeg være en skikkelig skummel misbruker!
Nyanser må man kunne ha, og kunne kreve at norskes riksmedier skriver om, og skrive slik at personer som faktisk MÅ bruke disse fordi der ikke finnes alternativer ikke skal stemples som misbrukere!
«I 2020 var det over ein halv million nordmenn som fekk henta minst eitt opioid på apotek.»
Pasientenes grunner til at man henter ut opioider er mange, og mang gjør det ikke for moro skyld! »294 855 menn og kvinner hadde hatt kreft eller levde med kreft ved utgangen av 2019.» i følge Kreftforeningen. Ergo er det mange kreftpasienter i denne halve millionen. Så er det andre kroniske og dødelige diagnoser, for ikke snakke om terminale pasienter; eldre. Personer som har vært i ulykker, utsatt for vold, eller skadet på andre måter som må ha dette i lengre eller kortere perioder. Denne halve millionen spises fort opp. Dog; det er «kun» 60000 pasienter som får utskrevet jevnlig morfinpreparater, og det fordelt på rundt 15 forskjellige typer medikamenter.
Hvem ER disse personene?
Er det kreftpasienter?
Er det smertepasienter?
Er det misbrukere?
Skal vi skjære alle over en kam, eller kalle spade en spade å innse at dette er pasienter med et kompleks sykdomsbilde, som faktisk krever MER av helsevesenet enn det er i stand til å gi av smertelindring?
Opioid fungerer godt på akutte smerter, men effekten er tvilsam når ein bruker opioid over lang tid. Samstundes er alternativa få for langvarige smertepasientar.
Jeg har tidligere kritisert helsevesenet for sin »forebyggende behandlingshysteri» hvor de pøser pasientene fille av medisiner med ekstremt mange bivirkninger, som i verstefall kan være mer skadelig på sikt for kroppen, enn opioider.
Bivirkninger som er så ille at pasienten får en forverring i allerede elendig livskvalitet. Demens, hjerteinfarktsymptomer, panikkangst, pusteproblemer, blødninger, kroniske infeksjoner i mage og tarm, og lista er lang.
Hva er da verst? En pasient med bedre livskvalitet på lavdose med morfinpreparater, eller en pasient som mest sannsynlig blir verre, pleietrengende og ikke instans til å gjøre rede for seg? «– Målet med prosjektet er å optimalisera behandlinga av pasientar med kroniske smerter, og minimera risiko knytt til behandlinga, seier Skurtveit.»
Man kan undre seg helsevesenet når de er mer opptatt av å forebygge enn å smertelindre, for hva kommer først av høna og egget. Det var ikke spurt om av journalisten, og jeg savner kritiske spørsmål som;
Hva er alternativet?
Er det i det hele tatt alternativer for disse pasientene? Hva gjøres for å sikre at smertepasienter tas på alvor?
Hva er optimalisert behandling?
Hvilken risiko er det snakk om, og for hvem?
Er avhengighet genetisk betinget, slik at noen har lettere for å bli det enn andre?
Kan man unngå å bli avhengig ved riktig bruk, selv ved langtidsbruk?
Er vi for dårlige til å finne individuell medikamentbehandling til smertepasienter i Norge?
For en ting er sikkert; Yoga, Mindfullness, «tenke bort smerter» eller å få psykosemedisiner fungerer ihvertfall ikke. Psykologer kan ikke bestemme at smerter skal gå bort! Uansett hvilken «trist uke» eller «dårlig oppvekst» du har hatt. Å skrive ut psykosemedisiner for å dope ned pasienten slik at de ikke klarer gjøre rede for seg, er verre enn at de får en bedre livskvalitet på et uglesett og stigmatisert medikament!
Kan vi få en nyansert debatt og ikke bare skremselspropaganda?
Nann