Jepp. Jeg har vært taus, og det veldig taus.
Jeg her rett og slett manglet motivasjon og interesse for å blogge siste. En av grunnene er at det har vært for mye smerter og den tiden jeg har hatt til rådighet har gått til mann, barn og barnebarn.
Skjer det noe i livet? Vel, egentlig lite. I morgen skal jeg være statist på en tv-serie innspilling sammen med min venninne, Carina. Serien går på NRK og heter EXIT. Er jo ganske morsomt for jeg vet jo om serien, synes det er genial, og den viser ganske mye hvordan det var i den bransjen der for noen år tilbake. Og nei, du kan tro meg når jeg sier «Det var enkelte som var vesentlig mer ekstreme enn serien viser», men noe er faktisk ikke lov på norsk Tv 🤣
Hektisk sommer;
Sommeren i år blir fullstappa, og jeg nå hvile mellom hver event. Starter 18.juni med gatefest for oss beboere i Jordbærstien, og så baller det seg på med bryllup 9.7 for Knut Einar sin gode venn og gamle bandkollega i Saggitarius, Roy. Han skal gifte seg med sin nydelige Grace. Datter og svigersønnen vår overtar leilighet her på Langhus uken etter, så da skal de ha hjelp til å pusse opp, og barnepass. Daniella blir nok en god del her med mommo (meg altså) da. Så kommer august med Knut Einars 50-årsdag 12.8, og vi feirer med venner og familie den 13.8, før ferden går nordover helgen etter til bryllupet til Embla og Jostein I Alta. Så er det minstemanns konfirmasjon andre helgen i september, før bryllup igjen 24.9, hvor min gode venninne Monica gifter seg med sin Kjell-Ove. Så som dere ser er det MYE som foregår, og jeg vet jeg må hvile i mellom slagene.
Til høsten skjer det største av alt; jeg skal få teflonhjerne. Det vil da si at jeg skal gjennomgå en operasjon i hjernen i forsøk på å fjerne noe av grunnen for min ekstremt smertefulle hverdag. Jeg har inflammerte blodårer som ligger og trykker mot femte hjernenerve (3-grenet nerve som er en av de tolv hovednervene i hjernen), og dette er med på å skape smertetilstanden.
Så da går de inn i hodet, bak øret og gjør noe som heter mikrovaskulær dekompresjon av blodårene, flytter de og legger en teflonlegering i mellom dem og nervene slik at de ikke klemmer på mer. Dette høres sikkert kjempeskummelt ut, men er en rutineoperasjon for nervokrirurgen.
Mange lurer på hvorfor jeg har forsvunnet fra Twitter.
Vel, spre enkelt; jeg GADD ikke trakasseringen, løgnene og ryktespredningen til enkelte der inne. Det gikk rett og slett på min integritet og person. Vedkommende, som fikk med seg andre, klarte påstå jeg «outer» folk. Dette rasshølet sørget jeg Forøvrig å hjelpe økonomisk, samt hjelpe denne så denne fikk mer økonomisk hjelp av andre. Siste 2 1/2 år har jeg samlet inn ca 300000kr til folk som trenger det, via VIPPS eller spleis. Og så kommer disse folka å påstår jeg har «skummet fløten» og at jeg ikke er til å stole på.
Det gjør meg forbanna!
Rasende.
For det er renspikka løgn. Det er faktisk så at jeg har brukt MER enn jeg har fått inn noen ganger, for å få det til å gå opp hos den som trengte det.
Jeg ble dritt lei av å hjelpe alle, for så få så mye søppel tilbake, av dette vedkommende og noen få til.
I tillegg blir jeg regel rett kvalm av hva enkelte transfober klarer lire av seg bak anonyme brukernavn.
I tillegg er det skuffende å se folk man anså som voksne og oppegående, begynne med anti-trans opprop. Hyle og skrike om «peniser i garderober» og at transkvinner er menn. Seriøst!! Skjerpings!!!!
Så jeg er hjemme, og har latt Twitter forsvinne, og de derfra som ØNSKER kontakt med meg finner meg på Instagram, SnapChat og Facebook. Men viktig å skrive hvem dere er da.
Nann
Comments