• Nann Jovold-Evenmo

Prøvekaniner kan også bli LEI!

Husker du jeg skrøt av Knock Out medisinene jeg skal ta ved leggetid for å få sove når jeg ikke klarer det av meg selv? Vel, Nok en gang sitter jeg her midt på natta mens resten av huset sover, inkludert kråka på taket. Og jeg kjenner irritasjonen stiger i takt med pulsen jeg har i ørene, og undrer litt på om det er irritasjon eller rett og slett at jeg er peise trett. Hvordan havna jeg her?

NY MEDISIN! Jeg begynte mandag på ny medisin, denne gangen Orifiril Long 300mg, og som jeg alltid gjør; "jo, takk, jeg skal prøve". For sånn er det å leve med kronisk hodepine; Du er villig til å prøve alt, kanskje unntatt sex med Donald Trump! I tillegg til Orifiril, så har jeg jo smertestillende, som av og til tar litt av toppene, og av og til ikke. Denne gangen, tre dager etter, så tror det er nok en helbom. Jeg har et så forbanna trykk i hodet, at det føles som om hjernen skal sprenges totalt. Jeg har nå vært igjennom relativt mange medisiner siden jeg ble syk i 2017, og når man beregner en oppstartsperiode, hvor man kanskje har liten eller ingen virkning, eller den kommer gradvis. SÅ har man perioden man faktisk bruker medisinen for å se om den virker. Gir den positiv effekt? Har du færre dager smerte enn før? Er graden av smerten annerledes?

Og så kommer selvsagt trollet hoppende ut av sin hule i kranet ditt ; "HEI, jeg er medisin XX, og har bodd i deg i fire måneder, og eneste du har oppnådd er å bli blakk!" Skuffelsen er igjen til å ta og føle på. Nok et bomskudd! For min del så synes jeg det er komplett idiotisk å drive på med utprøvinger, stappe i seg en hel bøtte medisiner per år; som ikke virker.

BIVIRKNINGER! Nye medisiner har alle bivirkninger ved oppstart, og det er tydelig at det er det her også. Det er jo nær sagt metervis med advarsler i en medisinforpakning med 10 piller i, og det er alt fra kløe i øret, til kløe langt opp i tolvfingertarmen. Og da har jeg ikke tatt med hjertebank, fotsvette, lavt blodtrykk, blodmangel, overvekt, undervekt, blindhet, tåkesyn, manglede libido, ereksjonssvikt, og konstant ereksjon, laktase, eufori, depresjon, ADHD, inkontinens både foran og bak, og ikke minst; DØDSFALL! Jeg anbefaler Ingen lese pakningsvedlegget nøye, stikk i strid med hva farmasøyter og annet helsepersonell tilråder. Man blir faen meg VETTSKREMT av å lese om alle bivirkningene! Hvor mange bivirkninger skal man tåle? Og hvor mange er man enige om er nok? En annen ting er at jeg siste månedene har begynt å føle meg glemsk, halvdement og at jeg ikke forstår ting som er helt normalt å forstå. SEPONERING! Jeg har sagt ja til å prøve denne medisinen frem til i mai, men helt ærlig; Om det ikke kommer et mirakel innen to uker; så kommer jeg til å seponere denne medisinen også. For det er unødvendig å gå på et medikament som ikke fungerer som man håpet, og som kun gir flere plager i form av bivirkninger. Jeg har selv jobbet innen helse og sett hvordan man medisinerer bivirkningene med medisiner som gir andre bivirkninger igjen.

Det er nok noen som tenker; "Herregud, seponerer medisinen. Da kan hun ikke har mye vondt", Vel de kan man man kun vise langfingeren til , og smilende be de reise et visst sted. Saken er enkel; Hvorfor skal jeg innta kjemiske stoffer som overhodet ikke er bra for kroppen min, som gir haugevis med bivirkninger; og som ikke fungerer for det som de skal inntas for? Sier seg selv, man er rimelig blåst i mellom øra om man fortsetter sage av greia man sitter på, når man ser man kommer til å ramle.

MEN, SMERTELINDRING? Ja, si det du. Det er et kapitel jeg ikke har kommet til ennå, og tenker at det er kanskje bedre med konstant tortur, enn å ha det med bivirkninger i tillegg. Ja, for ikke snakke om å utsettes for umenneskelige smerter daglig, OG være konstant blakk, fordi medisinene er kjempedyre og du egentlig ikke har råd. Smertene har jeg slått meg til ro med at de aldri forsvinne. Det er så at jeg tenker at når jeg slutter å brukes som prøvekanin, så kan hodet og kroppen få ro, Ro gir mindre stressbelastning, og dermed håper jeg å kunne klare jobbe meg igjennom smertene mer eller mindre selv. Så kan jeg kanskje bruke noen av de sterkeste hatobjektene en gang eller to i halvåret eller kvartalet. Faktisk planlegger jeg å kjøpe inn slike puter med gele i som skal i fryseren, og ha liggende konstant for å kjøle ned hodet når smertene herjer som verst. Jeg tenker at jeg skal male soverommet mørkt. Kanskje matt sort. Foliere eller plastidippe det av møbler mørk grå og sort, og skaffe solfilm som reflekterer varmen bort, og ikke suger til seg varmen. Air Condition vurderes også. Virker ikke medisiner, må man fikse noe annet. Smertene har jeg slått meg til ro med at de aldri forsvinne. De vil fortsette være der, i variabel styrke, frem til en eller annen smarting finner en kur. Nå om dagen tenker at jeg vil slutte å brukes som prøvekanin, for etter 3 år og 7 måneder har ,am ennå ikke funnet opp kruttet! Dersom jeg ikke er prøvekanin, og pøses full av medisiner uten virkning, men kun bivirkning, så kan hodet og kroppen få ro, Ro gir mindre stressbelastning, og dermed håper jeg å kunne klare jobbe meg igjennom smertene mer eller mindre selv. Et av problemene med dette er jo selvsagt faren for, og sannsynligheten for, at jeg kommer til å være mer sengeliggende. Blir mindre sosial, klare enda mindre, ford jeg må lytte til mer kroppen, og hva den tåler før smerteriene kommer. Klar over at dette kan føre til en del misnøye hos enkelte ( ikke her i huset, heldigvis), men jeg kan ikke fortsette gå rundt å bekymre meg for hva andre har å si om min livssituasjon. Heldigvis har jeg en ektemann som støtter meg, og er enig i mine tanker og vurderinger. Prøvekaniner går også lei! Nann bilder; omhelse og privat

0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

46546485

©2020 by Nann Jovold-Evenmo. Proudly created with Wix.com

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now