Jeg har snakket om dette før; søvn er uhyre viktig for oss kronisk syke.
Søvnrutiner, det å sove sammenhengende i mer enn 5 timer, og det å stå opp til samme til hver dag osv, det anbefaler alle søvneksperter.
Vel, de jobber som regel med friske mennesker med er forstyrret søvn mønster, ofte resultat av dårlige vaner.
Vi kronisk syke får søvnen forstyrret av smerter, medisiner mot smerter, for ikke snakke om at kroppen ofte er så sliten og kortisolnivået så høyt at søvn uteblir.
I natt så jeg siste gang på klokken 0606. Knut Einar sov sin dypeste søvn, og jeg lå der som en idiot med slitne øyne, tung i huet og kroppen som en tung sekk. Og en liten Luna som lå inntil meg og puster tungt… Hun liker ligge nært, spesielt når jeg sliter med smerter eller søvnproblemer, så kommer hun gnukkende og vrikkende inntil, og skal trøste.
Jeg ligger nå i senga, med to hunder som passer på meg (bombe 🤣) og ser på Charmed. Mens kroppen jobber på spreng med underskuddet av søvn.
Nann