• Nann Jovold-Evenmo

NOEN MÅ DØ !


Flere ganger har jeg lest hvor folk mener at noen må dø under corona-krisen, og sånn er det bare. Mange mener det er naturens gang, og vi må bare godta at noen dør. «Vi må ofre noen for at alle andre skal leve», var det en som sa. Må vi det? Må vi ofre noen? Hva er å ofre noen? Og hvordan gjør vi det? Siste måneden har vært største delen av min tid innenfor disse fire veggene. Det har det vært for veldig mange. De fleste av oss har holdt avstand, vasket hender, og ikke minst; Vi handler kjapt og effektivt og oppholder oss ikke i større grupper enn fem. De fleste av oss. Så har vi slike som han i går på butikken som brøytet seg frem, inn i butikken via kassa. Pressa seg da opp mot folk som stod å skulle betale. Samme måte på vei ut, bare brøytet seg frem, dunket borti og gav faen. Da kjenner jeg at jeg blir litt oppgitt. For har ikke denne gubben lest noe som helst om avstand, ta hensyn, vask hendene og så videre? Så kom en annen kar, stilte seg helt inn i ræva på oss da vi la varene opp på båndet. Vi ba han trekke bakover, og han gjorde det. Dog himlende med øynene. Slike har enten ikke forstått det, vil forstå det, eller bryr seg. Og det er en god del av dem. Og når man ser aldersgruppen så er det disse som mener at noen må ofres for at alle andre skal få leve. Naturens gang og alt det der. Hvem vil DU ofre for at alle andre skal få leve? Er det mange i din nærhet du kan klare deg uten? Noen som kanskje ikke har livets rett etter din mening? La oss tenke litt på den; I din nærhet har du deg selv, din kone og dine to barn. Yngste din på 8 har kronisk astma. Ergo i faresonen, selv om dette er et barn SÅ har du din mor på 72 år som akkurat er ferdig med cellegiftkur for brystkreft. Ellers en frisk og rask dame, men dette tok på og helsa er ikke helt optimal. Hun har en mamma som bor på sykehjem, som er 96 år gammel. Sprek til sinns, men kroppen er det så som så med. Faren din er en 76 åring som fortsatt løper halvmaraton, og er supersprek. Ja til og med sprekere enn deg selv. Din søster har tre barn hvor av en av de har diabetes, og derfor i risikogruppen. Ungen er 12 år gammel. Barna dine har masse venner og blant disse er det barn med skjulte, eller «Underliggende sykdommer», som diabetes, lungesykdommer, autoimmune sykdommer, kanskje uoppdaget kreft.

Dine svigerforeldre har nettopp vært på sydenferie og har blitt forkjølet på vei hjem. Fly og luft og det der, som de sier. De kommer på besøk likevel. Vi klemmer selvsagt. Vi er jo glade i hverandre. Så kommer kanskje venninnen til tenåringen på besøk, og hun har en pappa som har kreft. Det snakkes og skravles. Klemmer deles. Tenåringen og venninnen klemmer, deler en flaske cola, fniser sammen. Så går hun hjem, og 20 dager etterpå er faren død av corona. Samtidig er yngstemann i eget hus alvorlig syk og må i respirator på sykehuset. Nevøen din med diabetes døde i går, og nå er den superspreke faren din lagt inn på sykehuset med alvorlig lungebetennelse. Han dør i morgen, med det vet vi ikke ennå. Hvem av disse var verd å ofre for at andre skulle få leve? Hvem av disse kan du klare deg uten? Kan du med handa på hjertet si at disse personene betyr så lite for deg at det ikke var så nøye at de døde av corona?

Jeg er ikke villig til å ofre noen av mine.

Til det er jeg altfor glad i dem; Både mannen min, og vår utvidete familie ed barn, barnebarn, svigerbarn, svigerforeldre og foreldre og deres respektive. For ikke å snakke om svigerinner, svogere, søsken, nevøer og nieser, kusiner og tanter og onkler. Guddøtre, gudsønner, venner, gode naboer, kolleger, og mange andre.

Jeg synes ikke noen av disse er verd å ofre for at andre skal overleve.

La oss heller ta vare på hverandre, holde avstand, ta virusfaenskapen på alvor, og bli hjemme.

Vask henda, og bruk gjerne vettet når du er i butikken, eller på legekontoret.


Stay Safe Bilde: abc-nyheter

0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle