• Nann Jovold-Evenmo

Mammapoliti eller mammamafia?

Jeg så i går at Ulrik Nygård, mannen til Pilotfruen Julianne Nygård var med et gjesteinnlegg hvor han valgte ta et oppgjør med mammapolitiet.  Og jeg kan ikke annet enn å støtte han i hans uttalelser, for er det noe kvinner, gjerne mødre er JÆVLA FLINKE på, så er det å kommentere og kritisere andres valg; enten det er snakk om barneoppdragelse, samsoving og gudene veit hva. Alle fremstiller seg som supermødre hvor deres mening er eneste riktige og nåde den som ikke var enig. 

SLik har det faktisk vært lenge, jeg opplevde dette ofte som alenemor for Bella siden 1994, og jeg vet av flere som har fått høre både ene og andre før det. Dette er rett og slett en kvinneting!  “Men jeg gir jo bare et råd, om du velger å følge det eller ikke er heeeeelt opp til deg” sier ofte disse mammaene, med en ekstremt såret stemme, og du hører de snøfter av at du har vært så frekk og satt de på plass. 

Da Bella var liten brukte vi herje, for jeg var ung jeg også, men  språkbruket vårt var nok ikke det folk flest var vant til, siden jeg er finnmarking og har et ganske solid ordforråd og kan høres ut som en bryggesjauer om jeg vil.  Men en gang var vi på Oslo City, Bella var vel kanskje 2-3 år, og plutselig mens vi satt å drakk kaffe, så sprang hun avgårde med et “kikke ta meg” (Kan ikke ta meg). Og jeg gikk etter leende, og så sa jeg; “Kom her ellers så knuser jeg hjertet ditt” mens jeg lo. Hun lo så høyt og mye at hun falt på ræv og lo enda mer. For dette var hun vant til og synes var rasende festlig. SPESIELT den setninga, for den brukte tante Solfrid også når man herjet.  Plutselig står det en furie med to barn i vogn; den ene på hvertfall 5 år, om ikke mer, og en på Bella sin alder. Begge ungene satt å knasket godteri, og jeg la merke til at den eldste hadde veldig stygge og brune tenner. Hun var rasende, og rett og slett skummet rundt kjeften. Var nesten som jeg trodde hun hadde sett djevelen på høylys dag, men åpenbart var jeg djevelen, som sa noe så “gruuuuusomt” til ungen min. Hun skulle ha navnet mitt , for hun skulle kontakte barnevernet for sånt går ikke an å snakke til en unge. Jeg stod å så på henne mens hun kom med hele tiraden, og Bella ble redd og kom og stilte seg bak meg med et godt grep rundt låret mitt, og stirret med store øyne på denne forferdelige skrikete og bråkete damen.  Når denne damen var ferdig kommer det fra Bella “Dame syk?”, og jeg knakk sammen i latter og satte meg ned på huk, ignorerte totalt dama og ungene hennes, og svarte ungen min at “ja, dama er nok litt syk i hodet sitt, for ikke bare blander hun seg inn i andres liv, Men hun klarer faktisk ikke passe på sine egne unger, for ser du på gutten? Se hva godteri gjør med tenna, og enda får han mer. Bella sukket, jeg smilte til kvinnen, og tok ungen min på armen og gikk! Jeg så i et speilbildet til butikken at dama kun stod å måpte. 

Hvorfor må kvinner bry seg om andre unger og hvordan mødre oppdrar dem?  Jeg mener det ikke er min sak å korrigere på andres barn, med mindre jeg har ansvar for dem. Jeg er mye strengere enn mannen min, og tåler egentlig veldig lite ugrei oppførsel før jeg sier i fra, mens min mann har mye lengre lunte og sier sjeldnere i fra.  Jeg har forventninger til hvordan unger skal oppføre seg ut i fra alder, og kan godt korrigere en oppførsel barna har, men ikke mors snakk til ungen eller kanskje manglende snakk. Det siste blir jeg bare oppgitt over, når ungene ikke snakkes til for bedriten oppførsel, noe som ender med at JEG sier i fra til ungene.  Oppdragelse er veldig forskjellig fra person til person, og barn til barn. Barn er ikke A4, og kan ikke bestemmes ut fra hva man leser i en bok, noe blant annet barnevernet burde få med seg av og til.  Jeg hadde veldig forskjellig oppdragelse på mitt barn, kontra flere i familien; for seg om jeg var alenemor var senga til ungen viktig. Hun sov i sin seng fra dag en, samsoving er noe jeg aldri har praktisert. Og det rett og slett fordi jeg ikke sovner eller får sove med armer og bein som smeller inn i meg over alt i løpet av natten. Men andre jeg kjenner har ikke klart seg uten.  I tillegg har jeg vært veldig streng, både med tv-titting, hva de får være med på og hvordan de skal kle seg. MIn unge hadde ikke korte skjørt og korte topper som liten, var skjørtet “kort” så var genser eller lang tskjorte på. Venninnen hennes gikk i kort topp og korte skjørt. Hun fikk ikke bade naken på stranda- der var det badedrakt! Venninnen hennes badet naken eller hadde bikini med overdel.  Jeg lot henne få turkise striper i håret som 4 åring, Andre fikk totalt noia over at jeg “ødela det fine lange, blonde håret” Vi er forskjellig, vi har forskjellige verdier.  Så hvorfor i helvete må vi bry oss med hvordan andre mødre holder på? 

Det finnes selvsagt de som bare MÅ HA en mening.  Disse kvinnene finnes over alt, og de er slike mafiamammaer som peiler ut alt du sier og gjør til ungen, for så å kommentere det. Helst foran andre likesinnede mammaer som alltid må kommentere eller kritisere.  Denne gjengen brukte jeg holde meg unna, men jeg ser at de faktisk talt har fått en ny arene siden 90-tallet og min småbarnsperiode.  De har rett og slett flyttet seg inn på nettsteder som kvinneforumet til kk, og andre forumer, blant annet på facebook.  Her er de ute etter å ta alle som ikke er A4, som ikke har samme oppfatning som dem, og som gjør anderledes ting enn dem.  De kommenterer vaksiner, amming, hvor lenge man skal amme, og de tenker overhodet ikke på de som faktisk ikke KAN amme. For det er mange som ikke får til ammingen, enten fordi de ikke produserer melk, eller grunnet sykdom. Ja, de snakker mye om at man SKAL samsove fordi det angivelig er det tryggeste for barna. Hva med de som har en partner og gjerne vil ha et sexliv, da kan man ikke samsove. Og har man mine, dine og våre barn, for min del ville denne samsovinga utgå, fordi dine barn skal ikke ligge i samme seng som meg, fordi det skaper uro med eksen din! Kanskje får vi barnevernet på døra? Tenkt på det? Man vet aldri hvor langt en mor kan gå om hun vil ha omsorgen alene 😉  Men alle disse damene bryr seg kun om sin vinkling, for de skal rakke ned på alle som ikke har samme mening som dem, og det med en hersketeknikk som kun Siv Jensen kunne drømme om å lære seg.  Og har de egentlig ikke noe å si, så sier de noe likevel- Bare fordi de MÅ! 

De usikre stakkarene som ikke får til noe selv.  Dette er en gruppe jeg synes synd på. Disse mødrene som alltid spør om råd, fordi de er så usikre på at de gjør riktig.  Disse kvinnene er ofte på forum, og jeg har merket meg at disse kvinnene ofte er alene med barnet; enten som aleneforelder, eller som deltidsforelder. De lurer å alt fra leggetider, amming, når skal man begynne med grøt, når kan man la de sove hos bestemor. Ja til og med hva andre synes om hvorvidt de skal bruke ull innerst på kalde dager.  Disse er yndede objekter for disse grusomme mafiamammaene som bare MÅ HA en mening om alt og alles barneoppdragelse og omsorg.  Usikkerheten for om man gjør riktig med egne barn er så stor at de rett og slett lar seg veilede av vilt fremmede kvinner på et nettsted eller en gruppe på facebook, istedenfor å snakke med helsesøster. Det er mange grupper rundt om som er bedre rustet til å hjelpe disse usikre mødrene; blant annet helsesøster, ammehjelpen, småbarnsgrupper på din lokale helsestasjon, osv.  I tillegg finnes frivillige organisasjoner som kan kontaktes.  Men for all del; IKKE SPØR OM RÅD FRA VILT FREMMEDE PÅ ET FORUM! HADDE DU SPURT EN VILT FREMMED PÅ GATA??

Mammapoengsankerne, det er disse internettmammene som poster ALT: Damene dette gjelder er ofte kvinner i 30-åra, med god økonomi, og som faktisk har en mann som er mye deltakende i barnas liv (Antagelig derfor de kan oppdatere snapchat, facebook, og forum hele tiden), og som får hjelp hjemme,. Og selv om de påstår de gjør alt selv, så er det ofte oppdatering av “mannen laget middag” på den “private” instagrammen  Deres hovedformål er å sanke kred for sin mammarolle, disse som alltid forteller hvor flinke barna er. Eller hvor dyktige de selv er til å bake med de små, følge de hist og her, for ikke snakke om at de poster bilder av seg selv så fresh og nystelt med sminke, og samtidig forteller at de ikke hadde blund på øyet i natt fordi poden på 6 mnd holdt dem våken. Mantraet er “sove kan man gjøre når barna har flyttet ut”.  Denne typen kvinner er ofte mer opptatt av å flashe alt de GJØR med sine barn enn å faktisk være med dem, synes nå jeg. For når du oppdaterer facebook, skriver på forumet laaaaange innlegg, og er med på alle diskusjoner som mulig for å fortelle hvordan du gjør ting, og samtidig har små du liksom skal gjøre ting med. Vel da tror jeg du lyver for å sanke poeng, men det er fortsatt ikke min sak.  Man kan strengt tatt ikke stikke under en stol at disse mammaene ikke bare lever sitt liv på SoMe, men de forer verden med hvor fantastiske de er, og er flinke med selvfies hele tiden som viser dem fra sin faste “godside”, altså den fotogene siden sin. Gjerne i bilen på vei ett eller annet sted, med et glimt av baby i baksetet.  Tro meg; DISSE MAMMAENE KOMMER ALDRI TIL Å ENDRE SEG!!!! 

Så er det bloggangriper-mammaene aka nettroll.  Denne typen mammaer er faktisk mer som nettroll å kalle. Det eneste de er ute etter er å kritisere MammatilMichelle, Rannveig Heitmann, Anne-Brit, Julianne aka Pilotfrue som enda ikke har fått lille Severin, og de elsker kritisere MammaSom16åring.  Og jeg har vært inne på disse bloggene, fordi jeg liker lese hva som rører seg i kommentarfeltene, for de er offentlige. Ja, selvsagt går det over styr så snapper Vg, Dagbladet og Nettavisen det opp rimelig raskt og de får litt medietid for å snakke om de vonde kommentarene.  Og vet dere, selv om man er bloggere som er så kjente, så er de faktisk mennesker, og man skal ikke måtte tåle alt.  Jeg har ofte lurt på om disse bedrevitende mødrene som kritiserer dem så hardt i kommentarfeltet hadde turt og sagt det de sier til dem rett i fjeset om de hadde møtt de. Jeg har mine tvil, for denne typen mammablogg-netttroll er feige, skriver aldri fullt navn eller epost i sine innlegg. Dette er en ond type mammaer, som må kritisere, men jeg lurer på om de i det hele tatt bryr seg om sine egne barn, når de hele tiden må kritisere kvinner som er blitt “rike” på blogg fordi de er mammaer eller skal bli mammaer.  Har ganske mange ganger lurt på om disse nettrollene faktisk har egne barn, fordi det de lirer av seg, måten de kritiserer på, og ikke minst måten de uttaler seg vitner ofte om kvinner som har det veldig tungt og som er tvers gjennom OND! Da får jeg vondt i mammahjertet mitt og tenker med gru for hvordan disse nettrollenes barn har det; for er du grusom mot andre både i kommentarer og oppførsel, så lærer du det garantert bort til dine barn! Og dette skaper usikre barn som lærer å kritisere og bryte ned andre mennesker for å føle seg verdigfull og bedre! 

Jeg synes mammaer skal være mammaer for sine egne barn, og ikke bry seg så inn i helvete om alle andres barn og hva andre mammaer velger gjøre.  Enkelt og greit! 

Nann Jovold-Evenmo  tlf 46546485 Epost nannas75@gmail.com 



0 kommentarer


0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Kristin Gjelsvik MOBBER

Til Kristin Gjeslvik. Jeg satt med sjokk og undring å så på din ranting mot Sophie Elise på Vixen Awards nå i helgen. Og må innrømme at først ble jeg stum, så ble jeg regel rett forbanna. Ikke fordi