• Nann Jovold-Evenmo

Må kjendiskvinner proklamere sine grusomme fødselshistorier?

Like sant som våren er her med snørr og gørr pga av pollen, så er de store tunge jakkene av og man får et glimt av alle vordenede mødre.  Disse store tunge vaggende elefantene som smiler bredt fra øre til øre og geder seg til å klekke ut sine små herlige nøster.  Joda, jeg smiler hver gang jeg møter en slik, det jeg subber rundt med hodepine grunnet Hemicrani på butikken, og snørra renner fordi en eller annen forbanna gresstust eller tre har fått det for seg at de skal yngle samtidig. Men jeg gliser innimeg og tenker full av faen; Smil bare du, for jeg skal se deg tre måneder etterpå med håret hengede fett og jævlig i laser, og puppene sprengt, og du har svarte søppelsekker av mangel på søvn under øyene. DA synes jeg synd på deg. Kos deg nå mens du kan!  Så snørrer jeg videre, mens hodet dundrer. 

Så ser jeg Se og Hør med kassa, og synes jeg var slem. Jeg er kjapp og snu baksiden på SE&HØR ut så ikke den stakkars vaggende, smilende elefanten skal se overskriftene.  For der er skrekkeksempelet: Enda en forbanna kjendiskvinne som må fortelle om sin forferdelige grusomme fødsel”  Babyen holdt på å dø. Det var så vidt det var liv.  Hun selv holdt på å dø, og det var blod over alt , og det var så vidt det holdt til livet. .  Og til og med gubben holdt på å dø, gudene veit hvorfor , men det stod så vidt om liv der også.  Det er pokker meg den den ene etter den andre som forteller sine grusomme historier etter den andre; I avisene, i sladrepressa.  Ja til og med på nettet, og jeg tenker i mitt stille sinn; Stakkars alle vaggende elefanter som skal gå rundt å lese alle skrekkhistoriene til Listhaug og Funkygine, som om det ikke er nok skrekk i verden! TRUMP HOLDER FINGERN PÅ ATOMKNAPPEN FOLKENS, OG DERE FØDER BABYER!! 

Jeg tenker disse skrekkhistoriene er som å helle bensin på et allerede ganske så stort bål.  Vi vet at mange kvinner i dag velger å ta keisersnitt, dette selv om de er i både stand til, og ved god helse til å føde selv. Men det er mange som er livende redd for å føde. Skremselspropaganda og det at en fødsel skal være så hard. Vel, jeg blir helt matt.  Når da også vi har en Regjering som ønsker sende kvinner hjem etter 6 timer, for at de skal klare seg selv, så blir jeg enda mer bekymret, spesielt for at disse kvinnene skal bli bekymret. For det er jo slik at både mor og barn har godt av pass og stell på sykehus, for ikke snakke om far, som helt sikkert er ganske “utslitt mentalt” etter en slik runde. Greit nok kroppen hans fikk ikke påkjenningen, men det er nok ikke godt å se at kvinnen han elsker utsettes for dette, vi skal ikke kimse av den psykiske påkjenning.  Skremselspropagandaen disse kjendiskvinnene proklamerer i aviser og andre media er ikke bra, fordi det skaper et usunt bilde av de tusenvis av andre fødsler som faktisk går bra i Norge ellers. For fødsel ER en naturlig ting, og det blir så innmari feil når personer som Listhaug og Funkygine skal få lov å snakke om hvor galt det gikk, og skremme vettet av alle som går gravide. 

Ingen kvinner liker egentlig kroppen sin!  Det som også gjør meg litt glad et at ei reim som Funkygine står å forteller at hun ikke likte se seg naken for hun ikke likte kroppen sin som gravid. Det blir feil for mange, for andre sier hun burde ikke ytret seg. “Tenk på alle kvinnene som hadde henne som ideal”, som likte henne fordi hun var en sunn person som nå føler seg dritt fordi hun føler seg dritt! Vel hun er bare menneske!  Jeg kjenner ikke en eneste kvinner som med hånden på hjertet kan si de elsker kroppen sin.  Gjør du?  Jeg liker ikke min! Jeg er ikke gravid, jeg har ikke engang en livmor. Den fjernet jeg for noen år tilbake, sammen med eggledere og en eggstokk.  Men ikke at det var planer om flere barn uansett, for min egen fødselhistorie skremte vannet av meg som 19-åring. .  Saken er at jeg er 13 cm høy og veier 75 kilo, noe som etter min mening er 15 kilo for mye, og derfor liker jeg ikke min kropp. Jeg er ikke lenger like veltrent som jeg brukte være. Jeg har dobbelthaker (genetisk), og mangler totalt overleppe, og liker overhodet ikke min kropp. Men sånn er det.  Men jeg kjenner ingen annen kvinne som sier de liker eller elsker kroppen sin. Hva er trent`, trent nok for?  Hvor går grensen? Er det på kilo? Eller er det når vi ser ut på en viss måte?  For min del er det en viss måte. Jeg liker personlig meg selv best når jeg er sterk og godt trent, med litt mindre fett på kroppen, uten sixpacken synlig!  Men dit kommer jeg aldri igjen. Det er ikke viljen, men hodet som stopper meg. Jeg får ikke trent, pga av intense smerter i hodet. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg måtte få ut litt steam.  Og så vil jeg si at Kjendiskvinner må slutte å fortelle i media om alle sine grusomme fødselhistorier! De skremmer vannet av vanlige gravide kvinner!  Og så er det helt greit å føle seg dritt som gravid. 

Jeg er småfeit, og føler meg dritt, det er helt greit det også! 

Nann Jovold-Evenmo 



0 kommentarer


0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Hvordan går det med deg?

Det er innebygget i folkesjela å spørre folk man kjenner om hvordan det går med dem når man møtes: Hvordan går det med deg? Hvordan har du det? Men egentlig er det vel ingen som ønsker en utredning

Kronisk syk eller ikke?

Jeg har en diagnose som heter Hemicrania Continua. Dette er en kronisk hodepinelidelse, som det ikke finnes noen kur for per dags dato. Ikke blir den forsket noe særlig på heller, fordi det er få som

Når det stormer som verst, men inne i hodet

Der har vært lite aktivitet her på bloggen rett og slett pga smertehelvete pga Hemicrania, og da er der ikke så mye jeg får gjort. Forrige uke lå jeg mesteparten av tiden. Nå er det ikke unormalt at j