Jeg leser og hører at folk er «lei» korona, samtidig som AHUS har sprengt kapasitet på intensivplasser, og smitten øker I Oslo, Nordre-Follo (der vi bor) og flere steder i landet.
Man leser om ungdom som blir tatt av politiet på grunn av fester. Fordi de er så lei. Jeg kaller det hjernedødt.
Jeg er da for faen meg lei jeg også!
Jeg er lei av å være redd for å bli smitta! Som kronisk allergiker og astmatiker, med flere autoimmune diagnoser, så er jeg i risikogruppen.
Jeg er lei av å ikke kunne være i Nord hos barnebarn, for jeg går glipp av ekstremt mye med henne.
Hun er jo liten bare en gang!
Første skritt, første ord, hvordan med bestemors hjerte.
Samtidig får jeg jo ikke vært med datteren min, ungenminsin! Den vakreste og fineste «delen» av meg.
Jeg er lei, eller rettere sagt KNUST, over å ikke kunne være med alvorlig kreftsyk bestevenninne. Ei som har vært der for meg da jeg trengte henne som mest.
Kan ikke dra til henne fordi jeg kan være en reell fare for henne mens hun sloss for livet! Jeg får ikke være hennes støtte, skulder å gråte på, den hun kan legge hodet i fanget på og hvile.
Jeg er drittlei at jeg ikke kan reise til mamma. Hun har lungesykdom, og i risikogruppen.
Ikke får jeg sett brodern og tanteungen min Amanda, som har bursdag nå den 17. mars! Tante også- risikogruppen.
Jeg får IKKE se familien på måneder, ja faktisk år.
Kom ikke her å si du driter i smittevern bare fordi du er LEI!!! For jeg er LEI jeg også, men jeg går ikke ut å fester, har samlinger og og og.
Nann