Karantene, overvekt og muffinmage
Denne corona-krisa er da bare toppen av isfjellet for min del.
Rett før dette satte inn hadde jeg klart å karre meg ned på 76 kilo, ved hjelp av gode matvaner, proteinpulver og aktivitet.
Nå tippet den forbanna badevekta 81 kilo.
Karantene er et slit, spesielt for meg som sliter med å være aktiv fra før av. Og for ikke SULTE meg ned i vekt, så må jeg jo bruke hodet når jeg spiser.
Liten aktivitet er lite inntak av kcal.
Jeg har siste ukene før coronakrisen ligget på rundt 1000 kcal om dagen, fordi det er kun da jeg går ned.
Nå er det problemer med å bare gå i butikken, og fersk frukt og grønt er et problem, fordi man vet ikke om de som har klort og klemt på de har corona.
Ergo ender jeg opp meg alt annet enn det jeg bør spise mest av; FRUKT OG GRØNT!
Jeg kan jo faktisk ikke såpe- eller spritvaske blåbæra, jordbæra, bananene, avokadoen eller salaten.
Jeg undrer på om jeg nå skal vurdere frem til krisen er over, grønn juice med appelsiner; Rett og slett for å gi kroppen vitaminer og mineraler og for å gå ned i vekt. Proteiner får jeg av proteinshaken eller havregrøten. Grønnkål er ferdig vaska i poser, og appelsin må jo skrelles. Egg har vi nok av fordi vi kjøper gårdsegg av en kompis av Knut Einar.
jeg er lei av å ha overvekt, og kanskje litt lavere vekt vill hjulpet på hodepinen også?
163 og 81 kilo er ikke bra. Det er langt fra MUFFINmage til min nåværende form; for jeg er OVERVEKTIG, både i speilbildet, men også min BMI! OG i henhold til hyssingtesten.
Når jeg da på toppen av alt skal prøve ut en medisin som GIR overvekt, så er det kanskje greit og regulerer kostholdet til at kroppen får det den SKAL ha og ikke så forbaska mye mer.
Jeg MÅ ned i vekt. Sånn er det bare. Og for meg som er langflat mesteparten av tiden; så er det treningsstudio som kan hjelpe, og de har ikke åpen for tiden.
Men fikk beskjed at jeg kunne låne utstyr hos mitt lokale treningskjede, men likevel må man ha tid til å gjøre det. Eller; tid har jeg nok av. Jeg må bare få hodepinen med på det. Det mange ikke forstår er at jeg en gang i tiden, før jeg ble syk, var topptrent. Og trente 20 til 25 timer uka, var muskuløs og hadde en sykt flott fysikk. Så nedturen når vekta er 25 kilo mer enn enn trivselsvekten, og jeg har muffinmage, grevinnearmer og ikke flotte biceps: vel det er en skikkelig mental nedtur. PÅ bryllupsdagen min følte jeg meg ok, helt til jeg så bildene i ettertid. Kjolen satt rett og slett feil, og jeg var jo skikkelig tjukk. IKKE slik jeg hadde håpet se ut på en så viktig dag. Det er kanskje ikke rart man i lang tid har blitt nedfor og lei seg pga en kropp som ikke vil samarbeide. Og jeg må nok gå mer drastisk til verks. Kutte cola, inkl light, kutte all form for brødmat og rett og slett gå tilbake til kylling, ris og brokkoli, eller ; Karbonadedeig, ris og tomat. 3 g dagen, og så fylle på med et par egg ekstra. Må bare komme over denne korona-faenskapen, så man kan handle inn mat igjen. Jeg har aldri brydd meg om andre input eller hva de mener om min fysikk, kun meg selv. Og jeg VIL tilbake til 59-63 kilo og mer volum i form av muskler. Slik at klær, spesielt kjoler sitter slik jeg mener er perfekt. Jeg likte meg selv best i denne formen;
I LA hadde jeg et flott treningsstudio i samme bygg som jeg bodde i, og det ville vært genialt akkurat nå. Kanskje jeg skal gå i garasjen og gravefrem litt vektskiver. Slik at jeg kan hjemmegymme under trappa ute. Får se. Evt sette spinningsykkelen på verandaen.
Men jeg prøver.
Til og med i disse pollenhelvetes-dager. Så er det fra og med i dag av; UT på grusbanen for sirkeltrening med meg selv. Jeg nekter å la mannen min gå ned i vekt, mens jeg bare øker. Det er blodig urettferdig. Ikke sant?! Jeg kommer aldri til å blir i fitnessform igjen; men kanskje jeg klarer komme til en form som jeg trives med? Raskere, strammere, sterkere, Slik jeg var i 2010
P.S JODA, det er noe som kalles trivselsvekt. Men jeg kan love deg at jeg er LANGT unna en trivselsvekt. Dette her er en farlig, mentalt ødeleggende, utrivselsvekt.