• Nann Jovold-Evenmo

Jeg var Labratorierotte for HelseNorge i 1988!

Høsten 1987 rullet det ut en propagandafilmer fra HelseNorge til norske skoler, rettet mot skolebarn i 5 femte, sjette og syvende skoletrinn.  Den var som tatt t av en tysk hitlerjugend-film, om jeg skal få beskrive den i dag. Laget for å skremme massene til å la seg verve.  Til  la seg vaksinere.  I 1988 Begynte de å vaksinere ungene; 170 000 barn ble vaksiner; 88 800 fikk selve vaksinen, mens 83 000 fikk placebo.  De 88 800 fikk to doser av noe som var et prøveprosjekt.  En uutprøvet vaksine.  VI var prøvekaninene.  VI var lab-rottene! 

Jeg husker enda filmen i dag.  Om gutten som følte seg pjusk på skolen, som etter skolen følte seg sliten, og gikk til seng og aldri våknet igjen. Jeg husker jeg var forskrekket over av hjernehinnebetennelse tok liv, og at så mange døde hvert år.  Som person med asperger ( Det visste vi jo ikke da) så var jeg opptatt av tall, og filmen traff meg rett i hjertet, og det første jeg fortalte da jeg kom hjem.  “Mamma, visste du at mange dør av denne sykedommen hver år?”  De, foreldrene våre fikk se filmen på foreldremøte noen dager etter og min mor og en annen mor raste mot filmen i klasserommet, og min mor mente det var propaganda, og sa der og da hun var glad for at jeg ikke fikk vaksiner. Jeg kan ikke ta vaksiner fordi jeg og mine to brødre har en feil som gjør at vi ikke dannet antistoffer av vaksiner (Noe de oppdaget med min avdøde storebror), men blir rett og slett alvorlig syke. En tilstand min datter også har arvet.  Dagen for vaksinene opprant, og jeg ble hentet inn av helsesøster, og ble satt sprøyte på, selv om jeg i mine papirer står at jeg ikke skal ha sprøyte. Jeg var sjokkert.  Og gikk hjem tidlig fra skolen. Jeg stakk av.  Min mor som var hjemmeværende raste og eksploderte til helsesøster og legen, som var ansvarlig for forsøkene i Alta, som også var min lege.  Det gikk tre dager, så falt jeg i feber, og etter det sov jeg. Jeg som alltid var på farta sov resten av det skoleåret. 

Jeg snakket med min mor i går.  Hun fortalte at det var da min hodepinehelvete startet, Med kronisk hodepine og det som i dag ville vært klassifisert som ME! Jeg sov meg gjennom resten av 7 klasse. Og den sommeren sendte hun meg ut til bestemor, for jeg var rett og slett umulig å ha i hus hjemme i Alta, for jeg sov og sov, og vi bodde rett ved E6 hvor all tung transport gikk. Jeg hadde gode dager hvor jeg fungerte tilnærmet normalt. Men som regel sov jeg.  Legen min mente jeg var lat og måtte “trene” mer!  Jeg gikk fra å være en superaktiv jente til en “latmark” som bare sov og sov, og ikke gjorde noe.  Fra å elske å drive med ting som å være i Altaleva å lage bål, være med venninner lå jeg nå og sov og sov og kunne sove 16 timer i døgnet, står opp spise og gå å legge meg igjen. Jeg skulle male hytta den sommeren, men det gikk i vasken, og det tok kompisen til pappa i stedenfor.  Mamma hadde så mange klinsjer med min lege, Dr Øverjord på den tiden som mente jeg var lat, og ikke tok meg på alvor, som mente hodepinen var migrene, eller bare “tenåringsproblemer,” (Noe hun var helt uenig med, for jeg var aldri en vanskelig tenåing, heller det stikk motsatte), og av søvngreiene bare var latskap, og hun var rasende. Samtidig som hun sloss mot andre leger pga min bror hadde barneleddgikt, og selv hadde hun ryggproblemer og kroniske smerter med ryggen. Så det er kanskje ikke rart jeg har en mamma som er 60 år og utslitt? 

Hvorfor er hodepinen vedvarende nå? Jeg er kronisk smertepasient på grunn av hemicrania continua i dag. En hodepine som har vedvart, egentlig siden tenårene, men som aldri man har tenkt over. Migrenemedisiner fungerer ikke, og jeg vet jo at mange ganger mens Isabella, datteren min, var liten og hun dro nordover på ferie, så kunne jeg låse meg inne i dagevis og ligge i sengen med en dundrende hodepine. Fordi da kunne jeg la den komme. For jeg var alltid aktiv. Har alltid jobbet eller holdt på med ett eller annet, enten jobb, trening eller vært med henne og gjort noe, og ikke kunnet latt noe påvirke meg. Jeg har ikke hatt mulighet å la meg påvirke av sykdom, skade eller noe. Så når hun dro, da var det ro nok til å la smertene komme, så jeg kunne komme meg gjennom det, låse meg inne og bare la meg selv komme gjennom ting. Jeg trodde det var migrene, men migrenemedisiner bet aldri på.  Og jeg har strengt tatt levd med hodepine så lenge jeg kan huske.  Det er først det siste halve året det har vært vedvarende så lenge.  Hvorfor? Fordi jeg ikke lenger har energi lenger til å presse den tilbake? Eller har den bare sagt stopp; Jeg vil frem, jeg gir meg ikke, du får ikke kontrollere meg! 

Men jeg har tenkt!  På denne hodepinen, og lurt litt.  For jeg bruker mye energi når det er på sitt verste.  Er det vaskineforsøket?  Kan det være labrotta Nann som er grunnen til dette?  Jeg var frisk frem til jeg fikk en sprøyte som helsesøsteren og legen visste jeg ikke skulle ha!  Eller har jeg bare Hemicrani, fordi jeg var jævla uheldig? 

Tanken er der.  Jeg har sjekket for en god del år siden, og jeg vet jeg ikke fikk placebo!  Min klasse fikk faktisk dosene med forsøket, og jeg vet av flere som ikke har det helt topp i dag fra min klasse fra Komsa Skole i Alta. 

Nann Jovold-Evenmo  Tlf 46546485  Reelllikestilling@gmail.com 



0 kommentarer


0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Hvordan går det med deg?

Det er innebygget i folkesjela å spørre folk man kjenner om hvordan det går med dem når man møtes: Hvordan går det med deg? Hvordan har du det? Men egentlig er det vel ingen som ønsker en utredning

Kronisk syk eller ikke?

Jeg har en diagnose som heter Hemicrania Continua. Dette er en kronisk hodepinelidelse, som det ikke finnes noen kur for per dags dato. Ikke blir den forsket noe særlig på heller, fordi det er få som

Når det stormer som verst, men inne i hodet

Der har vært lite aktivitet her på bloggen rett og slett pga smertehelvete pga Hemicrania, og da er der ikke så mye jeg får gjort. Forrige uke lå jeg mesteparten av tiden. Nå er det ikke unormalt at j