Jeg virket i går. Du vet den knappen som vi har i bakhodet med «av» og «på»? Påknappen virket i går, og jeg var sosial i sola med Carina og flere andre.
Jeg kom hjem i femtiden og ramla helt om. Hodepinetopp, og konka ut i tre timer i sengen.
I dag våknet jeg til en smertetopp på 9ern på VAS (smerteskala som går fra 0-10). Jeg avventer ennå morfin, for jeg liker ikke bruke dem. Ligger derfor i sengen og ser på serier. Charmed, fra 90-tallet.
Jeg synes ikke synd på meg selv, jeg er bare veldig veldig lei av å ha det slik. Derfor håper jeg operasjonen min i høst vil gå bra og at jeg slipper ha det sånn her i land tid.
Det er slitsomt, og det er ikke enkelt for noen av oss.
Jeg ønsker være oppegående, bestemor som har tid og kapasitet. Mamma som er tilstede, og kone som fungerer ❤️ Det kan da ikke være så jævla mye å be om? Er jo ikke akkurat å be om 202 millioner eller…
Nann