I går bar dagen jeg lenge hadde sett frem til. Full nedtelling.
Og oppmøte i går kl 06.30 og jeg var så klar for denne mikrovaskulære dekompresjonen, flytte blodårer fra hjernenerven.
Der lå jeg og ventet, i et så og si flombelyst rom, folk inn og ut, masse støy og kaos på gangen. Og med en dundrende hodepine.
Ingen smertelindring, fordi jeg var ikke operert og dermed ikke på smertelindring heller (forståelig nok)
Etter åtte timers venting, og ferdig to go, så kommer sykepleier løpende inn og forteller at operasjonen er avlyst.
De manglet anestesipersonell. Noe jeg antar anestesi var fullstendig klar over allerede rundt klokken 10, og jeg kunne vært sendt hjem lenge før.
Klart jeg er skuffet og frustrert. For dette var mitt HÅP om en bedre og mindre smertefull hverdag.
Nå skal jeg åpenbart få et brev, eventuelt en innkalling i posten. Hva nå enn det måtte bety.
