Det har vært en stund siden siste innlegg, og jeg vil beklage det.
Dessverre har jeg vært for dårlig til å skrive innlegg, og de få timene om dagen jeg har hatt til rådighet har jeg valgt å bruke på mann, barna, barnebarn (vis FaceTime), gode venner og ikke minst; mine to firbeinte.
Jeg har siden sist fått både 100% uføretrygd, og dermed fått de ti siste prosentene. Disse fordi NAV innså at jeg ikke kan jobbe, eller har arbeidsevne.
Itillegg ble vi innvilget hjelpestønad, fordi jeg trenger min mann når sykeste. Da er jeg faktisk pleietrengende.
Dagene mine er ikke like, selv om en kan si de har fellestrekk. Men ferie? Det har jeg ikke, for man kan ikke ta ferie fra smerter. Faktisk er de varmeste dagene som tortur, fordi hodet tåler varme dårligere enn kulde. Kanskje jeg burde bo på Island; kaldt med herlig mørketid. Eller Svalbard? Kanskje Nordpolen?
Alene MIDT på Finnmarksvidda? Det siste er jo ikke greit, for der har de nå varmebølge over 30 grader.
Vel, det kommer nok mer fra meg senere.
Nå skal jeg krype tilbake i senga.
Nann