top of page
Krystallsalt
Forfatterens bildeNann Jovold-Evenmo

Hvorfor fedrepermisjon er viktig, og hvorfor vi bør øke den til 50/50!

Jeg har nå gått gjennom flere studier om foreldrepermisjon, dette baserer seg på fedre som tar ut eller ikke tar ut foreldrepermisjon ved fødsel. Det som forundrer meg at politikere ikke ser er at jo flere uker som øremerkes far, jo flere tar dette ut. Jeg blir satt ut over hvor lite våre politikere vurderer forskning før de uttaler seg om både foreldrepermisjon, økning av fedrekvoten, og dette hysteriske tviholde på fellesdelen. «Man må bestemme selv», sier de. Men når studier viser at fedrekvoten både er viktig for mors karriere og lønnsinntekter, skilsmisser forekommer sjeldnere i familier hvor kvoten og deler av fellesdelen tas ut, samt familievelferden faktisk øker ved økt uttak av permisjon for fedre. Vel da henger ikke disse konservative feministholdningene på greip! Den nye barneministeren etterlyste hvorfor menn ikke tar ut mer permisjon når barnet ble født, og det er faktisk utrolig mange grunnet til at NOEN menn ikke tar ut all eller mer permisjon. Det handler om holdninger, økonomi, arv og miljø; og her har samfunnet og politikere et godt stykke arbeid å gjøre. Vi er nødt for å se på løsninger der 50/50 fordi det er hva samfunnet i det lange løp tjener mest på, og familien! Og ikke minst; Hva som er det beste for barnet! 

Hvorfor noen fedre ikke tar ut permisjon; Før jeg kommer inn på grunnet til at noen fedre ikke tar ut permisjon, så vil jeg påpeke at 37% av fedre tok ut mer enn bare fedrekvoten. Andelen fedre som tar ut full kvote varierer fra fylke til fylke men ligger mellom 65% og 74%.

1. Innvandrer fedre tar i liten grad ut foreldrepermisjon. Dette kan være fordi mange innvandrerkvinner er utenfor arbeidslivet og derfor ikke opparbeider rett til permisjon. En annen ting er at vi må tenke kulturelle forskjeller. Det er faktisk en «kvinnejobb» i mange innvandrergrupper, og både mødre samt fedre er urokkelig i sitt kjønnsrollemønster. Vi kan tenke oss at det kanskje også handler om lite kunnskap, maskuline verdier vs feminine verdier, og likestilling er et problem i disse miljøene. 2. Mor har lav utdanning! Det kan være mange grunner til at mor har lav utdanning. Manglende utdanning kan handle om sykdom, men også kulturelle aspekter som for eksempel arv og miljø. Det er ikke stille under en stol at flest unge norske kvinner uten utdannelse som fikk barn på 90-tallet var i Nord-Norge. Det kan derfor være mange grunner til manglende utdanning, for eksempel i Finnmark og Nord-Troms hvor mange unge må langt vekk fra hjemmet bare for å gå videregående skole og derfor heller velger bli i bygda og ta de småjobbene som finnes. Kvinner som får barn i ung alder, har også større sjansen til at deres døtre får barn i ung alder. 3. Far har lav utdanning. Det kan være fedre som selv ikke hadde jobb, pga manglende utdanning og derfor ikke var attraktiv i yrkeslivet på stedet de bor. Det kan være mange grunnet til at menn har lav eller ingen utdanning, og noe av dette kan kanskje skylles at skoleverket i Norge ikke er skapt for gutter. Gutter er og blir skoletapere i Norge, fordi systemet ikke er bygget for å fange deres interesser og evne til å ta til seg kunnskap. Disse menn vil sannsynligvis også ha en partner med mindre enn halv stilling, som var student, eller som var arbeidsledig eller trygdet. I tillegg handler det også her om arv og miljø! Mange menn i utkantstrøk velger å være uutdannet for å ikke reise vekk fra stedene de er vokst opp på, ergo miljø. Mange av disse er også barn av menn med lav eller ingen utdanning som har jobbet i fysiske yrker, blant annet fiskerinæringen. En næring som i to tiår har vært i kraftig omstilling, og kravene til yrkesfiskere er blitt nesten uhåndterlig. Derfor faller mange av disse unge menn utenom. 4. Mor er født utenfor Norge. Det er ganske vanlig at kvinner som kommer fra andre land, gift med norsk mann får barn ganske tidlig inn i forholdet. Norskopplæring, nettverk og manglende kompetanse og kulturforståelse gjør det vanskelig å skaffe seg en jobb. Når da man ikke har jobbet, eller jobbet lenge nok, så har ikke far helle egne rettigheter unntatt de pålagte ukene for fedrekvoten. I tillegg er mange av disse «hente-konene» fra land som ikke har kvinneutdanning i fokus. Kvinner er mødre, og det er mange av de menn som henter denne typen koner som ønsker tradisjonelle kjønnsroller, og derfor ikke ønsker en arbeidende kone. 5. Far jobber i privat sektor. Her er noe som vi faktisk må gjøre noe med. I privat sektor er det mange som ikke egner seg som ledere i bedrifter, og fedre kan oppleve at de står i fare for å miste jobben dersom de tar ut mer enn det som er pålagt. I tillegg er det frykt for å miste goodwill, kanskje de taper ansvar, oppgaver og muligheter for å gjøre karriere. I prestisjejobber, spesielt innen finansnæringen og mannskulturelle bedrifter, med høyt arbeidspress, er det vanlig å velge mer tradisjonelt. Dette både i valg av koner som ønsker være hjemmeværende, deltidsstillinger og kanskje trappe ned og være hjemme i permisjonstiden. Her er mannen forsørger i tradisjonell fork. Og vi finner dette veldig ofte blant eliten på Oslo Vest, samt i Asker og Bærum. I tillegg er det i privat sektor mange små og mellomstore bedrifter som er avhengig av at «alle mann er på dekk», for at firma ikke skal miste kontrakter og fremtidige muligheter. Dette gjelder også selvstendig næringsdrivende, som kan miste hele sitt bedriftsgrunnlag dersom man velger være hjemme.

Det som bekymret meg mest med å lese disse undersøkelsene er at NAV er en bidragsgiver til at menn ikke velger å ta ut mer permisjon enn det de har krav på i fedrekvoten. Dette handler ikke om saksbehandling, men rett og slett vanskelige og uforståelige skjema; Det er rett og slett et system som er tilpasset mors hjemmeværende rolle. De fedre som ønsker å ta ut mer permisjon får liten eller ingen hjelp på jobben til å fylle ut skjemaene korrekt, slik kvinner gjør. Fordi det antas at han skal stå i jobb, og ikke ta ut mer, så er det ikke en prioritet fra HR og personal hos arbeidsgiver. Det er faktisk slik at mange i innen personal ikke vet selv hvilke dokumenter far må signere, eller hvordan det skal fylles ut for at han skal ta ut mer.   Her er et godt stykke arbeid som det offentlige må forenkle, slik at man kan få likeverd mellom foreldre når det kommer til permisjonsordningene, samtidig som personalmedarbeidere må få bedre opplæring på dette området.

Fedrekvoten og uttak av permisjon handler i stor grad om økonomi Det er usikkert om det er selve fedrekvotene som har ført til at det er mer likestilling i familier, men det er nok trygt å si at det i stor grad handler om økonomi! Slik det har vært til i dag har menn stått i stilling, og grunnet deres høyere lønnsnivåer, så har det vært samfunnsøkonomisk nyttig at menn står i stiling, kontra kvinnen. Menn betaler mer skatter til staten, og de har mindre fravær grunnet omsorg. Det har man sett at familier der mor og far tar ut lik permisjon, er mer likestilte også fører til at man skaper mer likestilling mellom kjønn på hjemmebane, men også i arbeidslivet. Jeg har selv sittet i stilling hvor jeg har valgt vekk kvinnelig søker til fordel for en mann fordi jeg anså henne som et «bedriftsøkonomisk tapsprosjekt», fordi hun var kvinne, i rett alder og hadde samboer og skulle gifte seg. Under intervjuet kom det frem at han var selvstendig næringsdrivende, som igjen ville føre til at hun ble hjemme med barn når de etablerte familie. Altså en merkostnad for bedriften med tanke på utlysninger, arbeid som går til å screene og intervjue søkere og dobbel lønn i opplæringstiden og overlappingen etter at hun kommer tilbake. Når vi i tillegg vet at en av hovedgrunnene til at menn som velger å ikke ta ut mer enn lovpålagt kvote er opptatt av økonomi, fordi de faktisk taper store summer på å være hjemme da max permisjonsgrunnlag er 6 G. En mann som tjener 1 million vil tape 400 000kroner, som familien garantert har både forbruk og økonomiske forpliktelser vil merke ganske så hardt. En endring i både permisjonsgrunnlaget, og øke grensen på 6G, fedres opptjeningsgrunnlag, og fjerne kravet til at mor må stå i arbeid eller være under utdanning for at far skal få permisjon må til for at vi skal klare å få flere menn til å ta ut permisjonen. Men det vil også føre til at kvinner ikke taper inntekt pga de blir forbigått i tilsetninger og får nå mulighet til å kunne kreve lik lønn fordi det foreligger ingen grunn for at hun vil være et «bedriftsøkonomisk tapsprosjekt» over tid.

Par der far tar ut permisjon er mer likestilte: Forskning viser at par der far tar ut halve permisjonen er mest likestilt. Undersøkelser som er gjort (se kilder) så foreligger det få som mente at omsorg for barn var kvinnerolle, og at de derfor ikke tok ut permisjon. Familier med fedre som tar ut permisjon har mer likedeling mellom klesvask og mindre konflikter i hjemmet. Det finnes klare indikasjoner på at husarbeid har hatt en jevnere fordeling innad i familien etter at fedrekvotene er kommet, noe som igjen kan sies at menn med permisjonsrettigheter i større grad tar del, og stor del, av husarbeidet. Fedre som tar lang permisjon deler omsorg og husarbeid likere enn de som ikke tar dette ut. Menn som har opparbeidet seg «omsorgskompetanse i hjemmet» i form av lang foreldrepermisjon, deler også mer av omsorgen for syke barn, og det å være hjemme med syke barn senere i barnets liv.

«Det kan gi økt velferd for barn og foreldre dersom fedrekvoten gjør at far bruker mindre tid på jobb og mer med barna. Økt tidsvelferd kan imidlertid innebære lavere økonomisk velferd dersom ikke en eventuell inntektsnedgang for far oppveies av høyere inntekt for mor.»

Fars tap av inntekt for å være hjemme med barn kan altså føre til å mor får på sikt høyere inntekt. Samfunnsøkonomisk sett er dette noe som må skje over tid, og arbeidsgivere må se at man ikke kan si at kvinner har mindre innsats i arbeidslivet på grunn av omsorg for barn ved fødsel og senere. En likedeling vil føre til at kvinner nå kan få økt lønn, fordi hun faktisk står i stilling like mye som mannen, og derfor ikke går glipp av goodwill og lokale lønnsforhandlinger.

Sammenheng mellom fedrekvote, skilsmisse og samvær: Det viser seg at menn som tar ut lang foreldrepermisjon senere ved evt skilsmisse vil ha mer kontakt med sine barn enn menn som tar ut liten eller ingen permisjon. Dette kan nok forklares med at menn som ikke tar ut permisjon ikke har samme tilknytning til barnet som fedre som tar ut hele kvoten, samt deler av fellesdelen. I tillegg viser studier ((Ottosen 2015) at menn som ikke tar ut foreldrepermisjon har større sannsynlighet til å skille seg enn menn som har tatt ut sin kvote, samt deler av fellespermisjonen. Derfor kan en si at det å ta ut permisjon og lengden på den har mye å si for hvorvidt man blir skilt senere i livet. I begge tilfellene så handler det om å ha omsorg for barnet, som fører til bedre tilknytning til barnet og det utvikling, og de fedre som ikke tar ut permisjon i større grad distanserer seg fra familiefellesskapet, og derfor mister mye kontakt med barna etter et samlivsbrudd.

Lønn, karriere og utvikling som følge av økt fedrekvote:

Beckers spesialiseringsteori (Becker 1991) predikerer at fars økte innsats hjemme vil medføre at mor reduserer sin innsats i familien og øker innsatsen i arbeidsmarkedet. Innføring av fedrekvoten skulle da resultere i lavere arbeidsinnsats, lønn og dårligere karriereutvikling for far, og økt arbeidsinnsats, lønn og bedre karriereutvikling for mor.

Mødre som gir fra seg deler av foreldrepermisjonen har større sjanse for å få en karriere, høyere lønn, og økt arbeidsinnsats. Dette fører til at kvinnen tilskrives mer økonomisk ansvar, men også at hun generelt sett vil få høyere lønn som følge av innsatsen, altså mindre tid i hjemmet. I følge Cools og Strøm(2014) viser det seg at kvinner i fulltid i privat sektor med høy lønn taper lønnsmessig på å få barn, men dette kan også være fordi kvinner søker seg over i mer «familievennlige stillinger» før de får barn. Noe som kan forklare at de går til å være en «økonomisk tapspost» for familien. Delt foreldrepermisjon er ennå såpass ny at det er for tidlig å se om det blir en utjevning på dette området, men likevel kan en se at inntektene jevner seg ut etter at barnet har fylt 4 år. Sett i lys av at den største «hjemmeomsorgsbolken» da er over, barnesykdommer og fravær grunnet disse, innkjøring i barnehage mm er over, og foreldrene kan i lik grad arbeide fullt. En annen ting er at fedre som tar ut full kvote, og mer av felleskvoten jobber mindre etterpå, noe som kan føre til utjevningene i inntektene.

Hva velger du? Som du ser over så er det faktisk positivt både for barnet, far og mor, samt reduserer risikoen for samlivsbrudd dersom fedre får større del av kvoten. I tillegg til at helse og velferd er bedre for hver enkelt, samt familien, så er det faktisk slik at barn med fedre som tar ut full kvote, eller mer, har klarer seg mye bedre på skolen.

Så, skal du som kvinne fortsette å gnukke på permisjonen som om den er gull verd? Eller er det kanskje på tide å innse at en 50/50 fordeling er til det beste for deg og din karriere, samt forholdet ditt til din mann? Det er ikke å stikke under en stol at lavtlønnede mødre oftere er aleneforsørgere, og gjerne med flere fedre, enn kvinner som har høy utdannelse, god økonomi og som deler permisjonen med far.

JEG Mener lovverket må bli satt til 50/50 ved foreldrepermisjon, og gjerne noe lengre, slik at foreldre får et fullt år. I tillegg har begge minimum 4 uker ferie som kan tas ut for seg selv eller sammen, slik at man kan forlenge hjemmeperioden maksimalt for både mamma, pappa og barnet. Og er ikke det til barnets beste, så vet ikke jeg.

Nann Jovold-Evenmo tlf 46546485 Epost nannas75(@)gmail.com

kilder: Kitterød, R. H.; Halrynjo, S. & Østbakken, K. M. (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote ? hvor mange, hvem og hvorfor? Rapport nr: 2017:02. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Halrynjo, S. & Kitterød, R. H. (2016). Fedrekvoten ? norm for fedres permisjonsbruk i Norge og Norden. Rapport nr: 2016:06. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Halrynjo, S. & Kitterød, R. H. (2016). Deling av foreldrepermisjon: Konsekvenser for arbeid- familietilpasning og velferd i Norge og Norden. Rapport nr: 2016:07. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Kitterød, R. H. & Halrynjo, S. (2017). Mindre spesialisering med fedrekvote? Foreldrepermisjonens potensial for å endre arbeidsdelingen blant foreldre. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(3), s 311- 333 




0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Kristin Gjelsvik MOBBER

Til Kristin Gjeslvik. Jeg satt med sjokk og undring å så på din ranting mot Sophie Elise på Vixen Awards nå i helgen. Og må innrømme at...

Comments


bottom of page