• Nann Jovold-Evenmo

Hvorfor begår 4 ganger så mange menn selvmord?

Bakgrunn:

I Norge er menn overrepresentert på selvmordsstatistikkene, og fire ganger så mange menn som kvinner begår selvmord. Psykiske lidelser, depresjon og sosiale problemer sies å være årsakene for denne typen selvdrap.

I 2016 var det 418 dokumenterte selvmord blant menn her i landet, i tillegg kommer de skjulte selvmordene, som er maskert som bilulykker (162*), fallulykker (422*) og forgiftninger (235*). Det er usikkert å si hvor mange av de 819(**) som kan være selvmord, men dersom det her er samme statistikk som generelt vil vi kunne si ca 2-3% altså 24 stk. Selvmordsratene vil da ligge på i rundt 450 stk hvert år blant menn. Samtidig var raten for forsøk på selvmord 40344.

Faktorer som kan trigge selvmord. Faktorer som rus, psykiatri, depresjon og samlivsbrudd er ofte gjeldende når det kommer til selvmord blant menn. I tillegg til at mannsrollen er definert som taus, hard og sterk er det kanskje vanskeligere å åpne seg om sine problemer og følelser, og derfor er løsningen dette. Oppvekstmiljø: Hvordan familien er skrudd sammen, og hva som er greit å snakke om er også en faktor som har med hvorvidt denne typen selvdrap forekommer: Sett at du er vokst opp i et miljø hvor menn ikke snakker om følelser, man skal ikke vise stor grad av omsorg, og depresjon og psykiske lidelser er et ikke tema. Det er tabuene som ikke skal nevnes. Dette vil være en direkte risikofaktor for selvmord. I et slikt miljø vil det også være forskjeller på menn og kvinner, det maskuline og feminine, og gammeldagse kjønnsroller spiller inn. Mobbing: Dette er en av grunnene for selvdrap hos barn og unge i Norge. Mobbing tar liv. Veldig ofte er det vanskelig for barnet eller ungdommen å fortelle om mobbingen, og i mange tilfeller får ikke barnet og foreldrene den hjelp de trenger til å få slutt på mobbingen i skolen. Det har vært flere saker siste årene, blant annet Oppegård-saken hvor ung jente valgte ta livet sitt for å slippe unna mobberene. Dessverre er det slik at mobberen aldri blir stilt til ansvar for sine ugjerninger, og «drapspersoner» går da fri. Å forsøke å påvirke et menneske til å ta livet sitt, altså legge føringer for at denne skal ta selvmord, og legge forholdene til rette for dette (ikke fysisk), så kjenner man til kun saker i USA hvor da «pådriver» ansees som gjerningsperson. Det finnes ingen liknende saker i Norge. Jeg har selv opplevd at personer på min skole har valgt å ta livet sitt, og da jeg gikk ut av ungdomsskolen var det 3 stykker i min omgangskrets som tok livet sitt i løpet av 3 måneder. Selvmord blant unge kan skape massesuggesjon, og en aksept for at det er en vei ut, en løsning.  Rus og Psykiatri; I Norge ble det i 2017 behandlet over 125 000 voksne innen rus og psykiatri her i landet. I tillegg ble 49 000 barn og unge behandlet. Dette viser at 3,5% av Norges befolkning behandles innen rus og psykiatri. Om lag 90% av de som tar sitt liv har en eller annen form for psykisk lidelse. Depresjon: Jeg velger å dra depresjon ut av betegnelsen «psykiatri», fordi depresjon ofte kan være situasjonsbetinget, det kan være enkeltepisoder, og ikke ha noe med generell psykiatri å gjøre. I følge psykisk helse vil 20-30% av i løpet av livet få en eller annen form for depresjon, selv om det ikke er grunnlag for en diagnose iht psykiatrien. Angst er også vanlig å ha i forbindelse med depresjon. For mange er depresjon ofte forbundet med livssituasjon; samlivsbrudd, sorg, tap, alvorlig sykdom, smerter, økonomiske problemer, vanskeligheter på jobben osv. Ved alvorlige depresjoner vet man at arv og miljø har en betydelig faktor.  

Kriser og relasjonsproblemer Konflikter, tap, trusler om tap eller krenkelser i forhold til ektefelle, kjæreste, nære slektninger eller kolleger er vanlige årsaker til selvmordsatferd. Sosiale krenkelser (bl.a. mobbing) og tap av anseelse kan også øke selvmordsfaren. (regjeringen.no) Sosial isolasjon Ensomhet og isolasjon er kjente risikofaktorer for selvmord. Det kan skyldes utstøting eller manglende initiativ, som følge av depresjon eller at man har en personlighet som gjør det vanskelig å delta i sosiale sammenhenger. Dette gjelder ikke minst mange eldre, som har en forventning om å klare seg selv uten å skulle be om noe. (ibid) Arbeidsledighet Det kan spores en sammenheng mellom arbeidsledighet og selvmordsatferd. Det synes å være høyere risiko når arbeidsledigheten er langvarig eller når det er få arbeidsledige i nærområdet, slik at det kan virke mer stigmatiserende. Manglende kontakt med kolleger og sekundære økonomiske problemer øker risikoen for motløshet og oppgitthet (42)(ibid)

WHO har seks anbefalinger for å forhindre selvmord (1993)   Dette er selvmordsforebyggende anbefalinger verden over:

  1. Bedre psykiatrisk behandling I England er det påvist økt selvmordsfare knyttet til medikamentell behandling av depresjon, særlig blant barn og unge, men også blant voksne. I den forbindelse har britiske helsemyndigheter advart mot bruk av de fleste antidepressive medikamenter hos deprimerte barn og unge under 18 år (Gunnell, work-shop i Oslo, 2004).(FHI.no)

  2. Strengere våpenkontroll I Norge er ikke dette er relativt stort problem, da vi har streng våpenkontroll og privatpersoner uten tilknytning til jakt eller andre spesielle områder har lov å eie våpen. I tillegg er det strenge regler for oppbevaring av våpen og ammunisjon.

  3. Lavere giftnivå i legemidler Med hensyn til selvmord som følge av forgiftning, har det vært en nedgang i Norge. Det skyldes trolig flere forhold: – Avregistrering av de fleste medikamenter i guppen barbiturater. – Overgang til å bruke mindre giftige antidepressiver enn tidligere; selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI) i stedet for trisykliske antidepressiver (TCA). – Smertestillende medikamenter selges i lavere konsentrasjon og i mindre pakninge(ibid)

  4. Mindre sensasjonspregete medieoppslag Hvis mediene framstiller døden som eneste utvei for enkelte mennesker i livskriser som mange kjenner seg igjen i, kan det øke selvmordsfaren for selvmordsnære mennesker som overidentifiserer seg med den avdøde.(ibid) Blant annet blir serien «13 reasons why» som omhandler selvmord, og følger en ung kvinne fram mot hennes selvmord, kritisert for å fremheve og glorifisere selvmord som løsning for problemer. Medienes glorifisering av stjerner som tar selvmord, og får en økt popularitet etter dødsfallet er også med på å øke sannsynligheten for selvmord, og det ble etter både Kurt Cobains dødsfall, og Michael  Hutchences (INXS) dødsfall oppdaget en økning i selvmord av samme typen. 

Verdens helseorganisasjon (2012) har identifisert følgende beskyttende faktorer for selvmord:

– Sterk tilhørighet til familie og støtte fra lokalsamfunn (barnehage, skole, arbeidsplass og tros- og livssynssamfunn) – Gode problemløsningsferdigheter, konfliktløsningsevne og ikke voldelig håndtering av konflikter – Personlig, kulturell, sosial eller religiøs overbevisning som motvirker selvmord og styrker individets ønske om å leve – Begrenset tilgang på selvmordsmidler (skytevåpen, toksiske medikamenter mm.) – Evne til å søke hjelp for problemer – Lett tilgang til tjenester for psykisk og fysisk sykdom

Dette med sterk familietilhørighet trenger ikke være en forebyggende faktor for selvmord.  Faktisk kan dette være det stikk motsatte, fordi det å følge at man ikke får gehør for sine problemer, eller godtas for den man er innad i familien kan være en trigger. Mange familier tenker også at de er støttende og inkluderende, men er de egentlig det? Jeg tenker at vi alle har en grense for hvor mye vi orker bry oss om andre, og i dagens samfunn kanskje vi har mer enn nok med oss selv. Jeg har selv erfart at familie som er ekstremt inkluderende og tar vare på alle, har ikke klart å se de «symptomer» og de «pekepinnene» på at noe er galt før selvmordet har skjedd. Allerede i ung alder skulle man kunne sett det, men man tenkte ikke at dette var et problem, man trodde det var prat. En annen ting er at det i enkelte familier også ikke gis rom for å være annerledes; «Skjerp deg», «slutt med dette tøvet og kom deg på jobb», eller «du skulle bare visst hvor jævlig JEG har det, så hadde du ikke sagt noe». Dette er ting jeg selv har hørt i min familie, og jeg undrer meg om noen som er veldig langt nede, om dette kan være triggere når de får dette i fjeset. Jeg sier ikke at det ER sånn, men det er kanskje en mulighet. Jeg vet om en episode hvor en ung mann møtte en fjernere slektning på et sykehus, og ba henne på sine knær om ikke å fortelle at hun hadde møtt han der. Hans familie trodde han var bortreist på en jobbtur, ingen av hans nærmeste visste han var innlagt pga psykiske problemer, og trengte hjelp til å komme seg. Han latet som han var opptatt og jobbet mye på telefonen til sine nære, og han rundlurte de, fordi han ikke ønsket de skulle vite hvor han var, og hva som egentlig var skjedd. Han ønsker ikke at noen skulle vite. Han ønsket ikke vise svakhet. Menn skal helst ikke viser svakhet: de skal være et forbilde, og ikke vise følelser, sorg, eller at man sliter. Dermed kan hele verden komme rasende ned, og børen på skuldrene blir for tung å bære, når man skal være den sterkeste av alle, og bære alle andres problemer på skuldrene i tillegg til sine egne.

Jenter er flinkere til å snakke om følelser, bekymringer og sosiale problemer Jenter er generelt sett flinkere, og det er nok fordi vi forventer dette. Derfor legger vi til rette for dette i form av oppdragelse, måten vi viser omsorg på, og alt avhenger av kjønn og kjønnsrollene vi tillegger barna våre. Jeg husker for mange år siden vi satt 4 stykker hjemme hos meg og snakket sammen, ene av de (kvinne) var så oppgitt over alt følelsespratet, og da «Herregud jeg er så lei alt pratet om følelser! MÅ vi snakke om følelser hele tiden!?» Blant oss satt en ung mann. Han så stor øyd på henne og sa «Vet du, du skal være GLAD for at dere får lov å snakke om følelser. Straks vi menn begynner snakke om det, får vi beskjed om å skjerpe oss og være menn!» Er det slik at jenter presses til å snakke om følelser? Og jeg lurer på hva som ville skjedd med selvmordsstatistikken blant unge menn om vi hadde oppdratt dem til å snakke mer om sine følelser, bekymringer og sosiale problemer, heller enn og feiet dem av med store gutter gråter ikke-tendenser. Er det slik at menn i større grad enn kvinner velger selvmord fordi de ikke kan eller føler rom for å snakke om de utfordringer de måtte ha?

Kan vi forebygge eller forhindre selvmord? Jeg mistet min fetter i 2014 i selvmord, og jeg har mang en gang siden vridd hjernen min til å se etter om han noen gang ba om hjelp i forkant. Jeg trodde faktisk ikke selv det stakk så dypt, og jeg må innrømme at jeg i de siste årene har analysert våre samtaler for å se om der var et rop om hjelp i dem. Men jeg kan ikke finne dem, annet enn små tegn på at ting ikke er helt på stasjonen. Jeg tror det er dette som rir mange av oss som kjenner noen som har valgt å ta sitt liv; En søken etter tegn vi burde ha sett. Eller samtaler som vi burde ha tolket dit at de trengte hjelp. Eller kanskje det har vært en rød tråd gjennom det hele som gjorde seg gjeldende den dagen dødsbudskapet ble forelagt oss. Kunne jeg har forhindret at min nære slektning tok selvmord, dersom jeg hadde fortalt andre om hans samtaler med meg? Antagelig ikke. En av grunnene til at jeg tviler er fordi vi ikke kan holde våre nære i handa hele dagen, selv om de er i risikogruppen. VI må kunne gi frihet og mulighet til at de kommer tilbake, dette basert på tillitt. Det denne hendelsen har ført til for min del er at jeg er mye mer vàr på denne typen tegn nå enn før. Kanskje er der derfor jeg velger å gå litt lengre enn andre når jeg får en telefon fra noen som sliter, heller enn å velge ikke gjøre noe. Jeg tråkker deg heller på tærne med å tilkalle hjelp fortere enn å vurdere om du føler deg støtt og såret.

Etter å ha skrevet dette innlegget, så sitter jeg fortsatt med noen spørsmål:

HVORFOR tar 4 ganger så mange menn enn kvinner selvmord? KAN man forebygge i det hele og store? HVA skal til for å få ned antall selvmord, både blant menn og kvinner? På HVILKE måter skal man jobbe på?

Nann Jovold-Evenmo Reell Likestilling ENK tlf 46546485 Epost: reelllikestilling@gmail.com

(*) totalen innenfor den type dødsfall. (**) Totalen av bilulykker, fall og forgiftningsulykker.

Kilder:

Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/selvmord/forebygging-av-selvmord—faktaark/

Regjeringen https://www.regjeringen.no/contentassets/62bf029b047945c89b294f81a7676b04/handlingsplan_selvmord_300414.pdf



0 kommentarer


0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Kristin Gjelsvik MOBBER

Til Kristin Gjeslvik. Jeg satt med sjokk og undring å så på din ranting mot Sophie Elise på Vixen Awards nå i helgen. Og må innrømme at først ble jeg stum, så ble jeg regel rett forbanna. Ikke fordi