Jeg kjenner jeg blir oppgitt.
Veldig oppgitt! Og ganske forbanna.
Og dette gjelder ikke bare meg og min diagnose, men mange andre som har usynlige sykdommer og diagnoser som gir store smerter.
Jeg regner med de fleste leger og spesialister vet om både farene ved sterke medisiner, men også hva som hjelper mot smerter. Og jeg må innrømme, jeg har vært prøvekanin for mye forskjellig av preparater, før man falt ned på det jeg har nå.
så når man hører man er pillemisbruker, at man klager og syter for å få sterke medisiner. Er narkoman. Da blir jeg forbanna! For det er faktisk ingen andre enn du selv og din lege/spesialist som skal mene noe om dine medisiner og ditt bruk! Folk som kommenterer andres bruk av medisiner i negativt ordelag har ingen anelse om hvilke smerter du har, og ikke tror de på at du har særlig smerter heller.
Smerter skal man ikke kimse av, og medisiner er gitt iht smertenivå og typer smerte.
Enten man har prolaps eller kronisk hodepine, så er vondt faen så vondt.
begge deler handler om smerter i og rundt nerver/nervebaner!
Jeg bruker langt mindre medisiner enn de fleste, men likevel mer enn mange, og det er jaggu ikke enkelt når man har sykdom som ikke sees. Hadde man mistet en arm eller en fot, ville det vært synlig. For min del, med en sjelden diagnose, og ingen kur, så er det mange som ikke forstår jeg er syk.
Har «3 års jubileum» for sykdommen denne mnd, og jeg ville ikke utsatt min aller verste fiende for dette smertehelvetet jeg lever i.
Men av og til skulle jeg ønske andre kunne føle bare litt av den uutholdelige smerten jeg lever under daglig, så de kanskje kunne holdt kjeft, og sine «ufine meninger» for seg selv.
Jeg har folk i mitt liv som heldigvis er der for meg. Knut Einar er min krykke, støtte, skulder å gråte på. Og ikke minst; den som hjelper meg holde oversikt over medisinbruk. Jeg skriver ned dato og klokkeslett på de sterkeste medisinene (morfin) fordi min største panikk er å bli avhengig.
For dette er farlige medisiner.
Jeg leverer inn medisinlisten når jeg får utskrevet ny pakke, i tilfelle legen eller nevrologen skal få ettersyn for å skrive ut sterke medisiner som dette.
En trygghet for meg, og en for dem.
Så før du kommenterer på andres medisinbruk; spør deg selv først hvilken RETT du har til å kommentere, mene og synse.
Så kan du spørre deg selv om hva du ville følt om ikke bli trodd når du sier du har vondt.
Dette er min hverdag. Når DU ser meg ute blant folk så har jeg brukt dagevis på å forberede meg. Og jeg bruker mange dager i sengen etterpå, for å klare å komme meg såpass at jeg kan gjøre småting i huset. Som for eksempel vaske en maskin med klær, ta oppvaskmaskinen. Eller bare bake en kake.
Ha en god dag folkens.