Hva skal man skrive om?

Det å ha en blogg er ofte et medium man bruker tid til å fundere på hvilke innlegg man skal skrive, og ikke minst; hvilken innhold skal man ha Du vil jo gjerne være fornuftig, ha ting som engasjerer leserne, og ikke minst; man vil bli sett og hørt. Mange vil vite hvem du er, andre gir faen, bare du har noe de kan boltre seg i. Personlig vet jeg at mange av mine meninger er særdeles "kontroversielle", og mest sannsynlig derfor mine innlegg i IFINNMARK også er veldig mye lest. Der har jeg valgt å være samfunnmsopplyser, debatant med sterke meninger, og hudflette kvinnesaksforeninger som jeg mener setter likestilling langt tilbake. Jeg har passert 40, og anses nok for å være "voksen", likevel er det lesere som ber meg vokse opp, skaffe meg en jobb og utdanning, for ikke snakke om at utseendet mitt blir kommentert. Jeg er ikke slank, ung og fager, og har nok fått på meg både alderstilleggene rundt midja, rynker her og der, og ja; jeg har faktisk høy utdannelse og er reflektert. Dog det at jeg er kvinne med sterke meninger, så ansees jeg å være SINT! Ja, du leste riktig. SINT! Jeg kan liksom ikke ha belegg for det jeg skriver fordi jeg er blondbleiket og kvinne. Eller tar jeg feil? Jo, jeg gjør nok det også, fordi de fleste som retter kritikk mot meg er ikke menn, men kvinner. Og det er noe med dette at kvinner er verst mot kvinner. Allerede som ung fikk jeg ofte høre at jeg var så sint, fordi jeg var rød i håret, hadde sterke meninger, og tok gjerne en diskusjon om det jeg brant for. Å anklage en debatant eller en som brenner inne med noe for å være "Sint" er en form for herkesteknikk. Og vi må slutte bruke herkseteknikker overfor folk med andre meninger enn oss, og ikke minst; kan vi ikke la være å bruke hersketeknikker for å fremme vårt syn; ja , da har man faktisk ikke noe i en diskusjon å gjøre. Fordi man har ingen argumenter å komme med. Jeg kommer også til å skrive en del om det som skjer i samfunnet, både hva jeg tenker og mener om det meste. Dog, min personlige jeg- den får du ikke tak på. For det er faktisk en god del ting som jeg sitter inne med som jeg anser som PRIVAT grunn. Nemlig meg selv og mitt. Derfor vil jeg si til dere som tror dere kjenner meg, og hvem jeg er, ut i fra hva dere leser på bloggen; Nei, dere gjør ikke det. Dere har faktisk ingen anelse. Og sånn skal det være. Man skal kunne dele mye, men aldri alt. Sånn er det med det meste her i livet. God lesning. Kommer med mer iløpet av uka. Nann