Siste måneden har jeg snakket med foreldre av barn som til vanlig ikke er så glad i skolen. Det er selvsagt mange årsaker til at noen barn og unge ikke liker seg på skolen; Skolevegring , Mobbing, ADHD, Dysleksi, hørselshemming, synshemning, Asperger eller rett og slett baseskoler som er en katalysator for ekstrem støy er noen av grunnene til at barn og unge ikke får det til på skolen. Man trenger ikke ha problemer i det hele tatt for å slite på skolen, rett og slett fordi det ER støyende og kaotisk i en skolehverdag. Hodepiner, migrener, og nakke, skulder og ryggplager sliter også på de unge. Det jeg ser er en rød tråd etter at skolene stengte i midten av mars er at disse barn og unge blomster faglig sett ved hjemmeskole. Jeg kjenner flere barn og unge som sliter med skolevegring. Dette er noe som rammer mellom 1 og 4 prosent av alle skolebarn, og det er mange forskjellige årsaker til dette. Men vi vet at mange som hr skolevegring sliter med isolasjon, mister nettverket (venner, venninner klassekamerater) og de går glipp av mye viktig lærdom i det å være sosial: hvordan tolke andre kroppsspråk og sosiale koder og normer. I tillegg viser forskning at elever med skolevegring ofte sliter i arbeidslivet som voksen, har lavere utdanning, høyere arbeidsledighet, og andre sosiale problemer.
Elever med utviklingsforstyrrelser; Herunder ADHD/ADD, Asperger vil ha store utfordringer i dagens baseskoler. Det er vanskelig å holde fokus, fordi hjernen jobber på høygir, og alle inntrykk er direkte støyende, fordi man prøver katalogisere de riktig i hjernen.
Jeg har selv Asperger og synes store folkemengder er direkte støy, og sliter meg ofte ut ved å forsøke samtale med en bestemt person, fordi jeg har null evne til å filtrere bort støyen fra alle andre. Dette er vanlig blant de med autismespekterforstyrrelser, men også for barn og unge med ADD/ADHD.
Hørsels- og synshemmede barn og unge har ofte samme utfordringer som disse med autismespekterdiagnoser, ADHD og ADD, da generell støy, lyd og lys samtidig som man forsøker få med seg undervisning er direkte utmattende.
Dysleksi er også noe som rammer veldig mange barn og unge i forskjellige grader. Disse trenger ofte mer ro, og mer tid på oppgaver som skriftlige innleveringer, eller lese oppgaver. Og alle støy og ting som tar bort fokuset i klasserommet eller basen ødelegger i stor grad deres evne til å få med seg det som står på tavla.
Støy: Vi vet fra før av via årevis med forskning at åpne kontorlandskap er en av grunnene til at vi i Norge har et relativt høyt sykefravær grunnet hodepiner, nakke og skuldersmerter. Støyen og det konstante surret i åpne kontorlandskap er noe vi VET er noe faenskap, og likevel har vi valgt å kjøre ungene og ungdommene våre vekk fra god gammeldags klasseromundervisning til støyende baseskoler.
VI trenger en universell utforming av læremiljøene på skolene, slik at vi kan skjerme barn og unge for støy, og andre ting som tar fokuset bort fra fagene. Mange klasserom eller baser har haugevis med bilder og plakater, blomster eller ting man har gjort som er på display. Dette er særdeles forstyrrende for mange, spesielt barna med hørsels, syns, eller oppmerksomhetsforstyrrelser. Mange trenger mer ro for å klare konsentrere seg om fagene. Da er det viktig at man har mulighet med en til en med lærer, eller at man har mulighet for å jobbe i lokaler med mindre støy; Og vi snakker da selvsagt ikke bare lydnivå, men også andre elementer som er støyende.
Jeg har som sagt snakket med flere foreldre som sier det går så mye bedre med sine barn etter at de har fått hjemmeskole på grunn av koronakrisen. Og jeg håper at dette er en lærdom man kan ta med seg videre, slik at disse unge som nå klarer seg BEDRE får muligheten til å kunne velge denne typen skole senere. Vi må ha rom for at barn og unge som sliter skal få delta i undervisning og skolen på like premisser, og allikevel skal kunne gi dem rom til å fokusere, lære og mestre skolehverdagen. Jeg sier ikke at alle barn som sliter skal isoleres hjemme, men at man har mulighet til å delta via nettet når ting blir for vanskelig, eller at de har mulighet til å trekke seg tilbake og jobbe hjemmefra. Selvsagt må vi ha sosialisering med de andre, det er tross alt en av de viktige læringene i livet; det å kunne fungere med andre, blant andre mennesker. Men hva hjelper det når man ender opp med å isolere seg fordi skoleverket ikke har individuell tilpasning for den enkelte elev. Jeg er for at vi skal bruke denne læringsformen som våre barn og unge har jobbet via nå siste måneden, og jeg mener det fordi jeg selv har følt på hvor mye bedre jeg selv gjorde det med en nettbasert skole, kontra klasseroms eller forelesningsundervisning. Forskjellene var tre hele karakterer opp på de jeg fikk jobbe i fred med hjemme, leverte oppgaver på og hadde hjemmeeksamen eller mappeeksamen på. La oss ta lærdommen med dette. La oss la de som trenger det få mulighet å fortsette med dette. Og la oss utvikle skolen digitalt slik at vi fanger opp disse elevene bedre som vanligvis faller under radaren, eller som har store utfordringer i et vanlig klasserom. Dessverre er jeg redd alt dette koker bort i kål den dagen skolen er i gang igjen fra klasserom, baser og større arenaer. Hva med disse unge da?
Comentários