• Nann Jovold-Evenmo

Graderte uføretrygder sparer staten for millioner i året.

Har du også lurt på hvorfor så mange får gradert uføretrygd? Det er ikke så vanskelig å forstå intensjonen bak. Man må bare tenke litt ;) Jeg er som sagt uføretrygdet grunnet en kronisk nevrologisk sykdom, som gjør at jeg er invalidisert. Min sykdom har ingen kur, og jeg er prøvekanin for Rikshospitalet i uttesting av medisiner som KAN KANSKJE fungere på min diagnose. Og så lenge de ikke begynner å snakke om hjernekirurgi og amputasjon av hodet; ja, så prøver jeg det meste, i håp om å få en mindre smertefull hverdag. Jeg fikk uføretrygd i mai 2019, og var kjempelykkelig over at jeg ble trodd av NAV, og ikke bare legene som behandler meg. Gleden ble litt avkortet når jeg oppdaget at de mente jeg kun var 90% ufør, til tross for at jeg siste 2,5 år har vært sengeliggende med en (iht leger og spesialister) 100% invalidiserende sykdom. NAV mente at siden jeg, mens jeg lå i sengen, kunne skrive spalter, så var jeg da arbeidsfør. De beregnet det lille jeg tjener per spalte og fant ut; 10% arbeidsfør. At jeg skriver mens jeg ligger i sengen i halvmørket, og full av morfin; det tok de ikke hensyn til. Nå har jeg snakket med flere som av leger og spesialister ansees som 100% ufør, noen har faktisk måttet ta advokat for å få 100%, fordi NAVs leger og saksbehandlere går over legenes og spesialistenes vurdering. Folk skjønner ikke hvorfor man får gradert uføretrygd når det er tydelig at de ikke eier arbeidsevne. Folk med gradert uføretrygd får sjelden jobb. Dessverre får folk som er uføre i gradering sjelden jobb, og enda sjeldnere anledning til å stå i noen jobb de hadde fra før av fordi etter 1 års sykemelding og ett år å aap så har man ikke arbeid mer. Arbeidsgiver kan faktisk terminere din kontrakt etter to år. Arbeidsgivere vegrer seg for å ansette personer med gradert arbeidsevne, og gradert uføretrygd, fordi de er et usikkert element. «Vi vet jo aldri om du plutselig blir helt borte og da må vi ansette igjen, samt betale deg sykepenger og alt i ett helt år.» Den har jeg selv fått høre, så den er reell. At bedrifter søker etter 5% eller 10% ansatte betyr ikke at du skal jobbe det, men det er et minimum, og du må nok belage deg på å jobbe opp til 100%, det er bare det at de ikke kan love mer. Ergo går dette ut over de som er gradert ufør, fordi man vet disse ikke evner å stå i full stilling i perioder. Hva sparer staten på gradert uføretrygd? Nå har jeg sittet og regnet litt, og vurdert hva staten faktisk tjener på å la en ufør graderes. Vi snakker millioner i sparing på syke mennesker. Fordi; selv om vedkommende ikke evner å jobbe, så har den fått litt. Ergo er dette et «Her har du et plaster på såret. Vi tror deg. Kos og klem, hilsen NAV». Det at vedkommende får mindre å rutte med, vil sliteøkonomisk, fordi en eller annen smarting i systemet har ment at «Å nei du, vi setter deg som 75% ufør, så har du fått noe og kan klappe igjen smella», bekymrer dem ikke det spøtt. Du får liksom bare fikse deg en jobb. Med å ta utgangspunkt i meg på 90% og en jeg kjenner på 75%, så vil det foreligge slik: 90% ufør- 3000kroner måneden spart. Dersom 1000 stykker har 90% og i snitt 3000kroner spart gir dette staten en innsparing per år på 36 millioner kroner. Dersom 1000 stykker er 75% ufør, med snitt på 5000kroner måneden spart, gir dette staten en innsparing på 60 millioner. La oss si du er 50% uføretrygdet, minstetrygden er på 2,23G: da sparer staten årlig 111 353kroner i året. Om tusen stykker er 50% ufør og minstetrygd, da sparer staten 111 millioner kroner årlig på å gradere deg som 50% ufør og la deg i stikken med å prøve finne deg en jobb. Ergo sparer NAV staten for mye penger dersom de graderer unge uføre mennesker, og lar dem i stikken økonomisk.


Statistikk: Jeg beregner her ut fra minsteytelsen på 2,23G . I 2019 var det 22238 personer mellom 18 og 67 som var 50% uføretrygdet; dersom dette er kun minsteytelser, og staten sparer 111 353kroner i året per person, så er dette totalt: 2,4 milliarder kroner i innsparing. Samme år var det 12148 i samme aldersgruppe som hadde rundt 90% uføregrad; Det vil da si at man sparer 22307 per pers i året; og en total på 271 millioner i året. 51-69% uføregrad, antall 16838 - snitt spart 675 millioner i året. Det vil si at graderte uføre sparer staten opp mot 4 milliarder i året. Jeg kaller dette kynisk utnyttelse av mennesker med nedsatt arbeidsevne, slik at staten sparer millioner. Det skal da faen ikke være sånn?? Jeg kjenner jeg blir ganske forbanna når jeg regner på dette, fordi det handler faktisk om mennesker. Mennesker som blir satt i sårbare situasjoner; de blir trodd på litt, men ikke nok. De evner ikke ta vare på seg selv, sin helse og sin økonomi fordi det skal kuttes og spares. På toppen av det hele er dette politisk styrt vilje, eller vrangvilje, for å spare samfunnet penger. Penger som uføre taper, fordi noen mener de har «litt arbeidsevne». Og så tror de at man ikke skjønner tegninga? Vi er syke, ikke dumme. VI har ikke arbeidsevne, men vi er da faen ikke retardert! Seriøst, dette er en villet politikk, som nok en gang rammer de svakeste i samfunnet. Nann

0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle