• Nann Jovold-Evenmo

Finnmarkssaken viser et Demokrati i fritt fall.

Jeg ønsker med dette et svar fra både fylkespolitikerne, og Regjeringspolitikerne; Hvor de utfyllende gir befolkningen informasjon om mandatfordeling, konsekvensene for Nord-Norge med utgangspunkt i mine kommentarer i dette innlegget, samt at de konktet svarer angående de spørsmål nederst i artikkelen, og gir et svar på hvordan de har tenkt å møte disse utfordringene forvaltningsmessig.

Fra Formannskapslovene til Demokrati til fullt kaos i 2018?

Når vi ser på dette med sammenslåingen i et historisk perspektiv:  Distriktene har siden 1814 vært noe Stortinget har jobbet for, ikke mot.  For i 1814 ble det bestemt at distriktene skulle være sterkere representert i Stortinget enn byene, derfor fikk byene 1/3 av mandatene og distriktene 2/3. Dette for at distriktene skulle i varetas og fordi det var her næringa var, som igjen var viktig for byene og handelen. Dette var prinsippene for de gamle formannskapslovene; Som la grunnlaget for fylkeskommunene og fylkesmannen som vi kjenner i dag. Det var disse lovene som banet veien for utviklingen av kommuneforvaltningen og lokalt selvstyre, og som har ført at vi i frem til i dag har hatt 19 fylker, og tilsvarende valgkretser. Fra 1905-1919 stemte man direkte på Stortingskandidatene, og landet ble inndelt i valgkretser som hver valgte inn sin stortingsrepresentant.  Den ordningen vi benytter i dag er direkte basert på denne metoden, men her er nå enkeltmannsstemmene byttet ut, og i dag stemmer vi på partiene. Mandatfordelingen går fortsatt ut på forholdstallmetoden som ble benyttet den gang da, men antall mandater er i forhold til innbyggertallet i valgkretsen.

Dersom Mæland og co får det som de vil, så ender vi med at dette vil falle i fra og at det som nevnt over vil føre til en skjevfordeling, hvor de folkerike fylkene med mindre areal vil ha større tyngde og mer makt over de med færre folketall og større arealer. Og det vil føre til en distriktsnæring i forfall pga manglende kompetanse og ønske om overføring av midler fordi man ikke ser nytteverdien av den. Men dagens politikere ønsker ikke denne modellen, og heller ønsker færre administrative stillinger og funksjoner, og baserer dette på effektivisering av stillinger; er bekymret for Nordområdene og at de skal bli skadelidende etter som en fylkessammenslåing vil ha direkte innvirkning på representasjonen forholdsmessig. Dette sett i lys av populasjon og areal i andre nye valgkretser; som ovenfor nevnt; Vestfylket.  I tillegg er vi redd for at både jordbruk, fiske og annen næring i distriktene i Nord-Norge vil bli økonomisk skadelidende grunnet manglende kunnskap og kompetanse om befolkning, næring og areal i Nord-Norge.

Fylkeskommunalt sett: Det er for stort areal i forhold til hva et felles-fylke klarer å forvalte. Dersom et sentrum skal ligge i Tromsø vil de ha store problemer med å se helheten i to fylker som består av småsteder, bønder, fiskere og ikke minst; Det er en så spredt befolkningsmasse at det vil bli problemer med å komme ut og møte befolkningens krav.  Politikere som Prestbakmo har selv sørget for at Nord-Troms lider under et dårligere Samferdselstilbud som fører til befolkningsflukt, og dermed lite rom for næringsutvikling langs kysten.  Jeg kan ikke se at et Troms-Finnmark har de ressurser og kompetanse som skal til for å forvalte reinpolitikken, fiskeripolitikken eller annen næringspolitikk når områdene blir så enorme.  I areal blir dette 240.000 mennesker spredt over et areal på 87112 kvadratkilometer, hvor kun 1/3 av arealet tilhører Troms. Distriktene, og spesielt distriktene i Finnmark blir skadelidende under en slik sammenslåing.  Finnmark har også en stor del reindriftssamer som finnmarkinger har samarbeidserfaring med både privat, politisk og næringsmessig, selv om disse selv mener de ikke ser grensene, så er det en stor utfordring om disse skal forvaltes fra Tromsø, for den samiske kulturarven og reindriftssamene skal få verre kår å drifte under. Det er dessverre et faktum. Jeg er bekymret for Nordområdene, og at de skal bli skadelidende etter som en fylkessammenslåing vil ha direkte innvirkning på representasjonen forholdsmessig. Dette sett i lys av populasjon og areal i andre nye valgkretser; som nevnt senere i dette innlegget; Vestfylket. Da det iht folketall og areal blir urettferdige forhold med tanke på maktutøvelse via Stortinget. I tillegg er jeg redd for at både jordbruk, fiske og annen næring i distriktene i Nord-Norge vil bli økonomisk skadelidende grunnet manglende interesse, kunnskap og kompetanse om befolkning, næring og areal i Nord-Norge.

Fiskere; Allerede nå driver politikere og raserer fiskeriflåten vår; skadelidende er de små aktører som har vært grunnæringen på kysten i generasjoner. Manglende forståelse for fiskeri og kvotesystem vil bli skadelidende dersom vi får en storregion med Finnmark og Troms, og vi vil miste grunnlaget for bebyggelse langs kysten. Med dette vil også store deler av det lokale matproduksjonsmarkedet forsvinne; inklusive sau, gris, kveg og grønnsaker.  Det vil føre til en «Massedød» for bygdene langs hele kysten i Finnmark.

Et Stortingspolitisk perspektiv. I dag har man følgende mandatfordeling på stortinget;  169 plasser fordeles på de 19 fylkene ut fra befolkningstall, og i de små fylkene med minst befolkning utjevnes dette noe ved hjelp av tilleggsberegning ut fra areal.  I dag beregnes mandatene ut fra følgende;

Per i dag er det tilsammen velges det 169 stortingsrepresentanter. Dersom det slås sammen til større fylker/regioner vil dette kunne få innvirkning grunnet følgende; 1. Større fylker med høyt folketall vil få flere mandater.  2. Større fylker i areal med lavere befolkningstall vil dermed, til tross for kombinasjonsutregning av areal og folketall; få færre mandater på Stortinget. 3. Dette fører til at de tre Nordligste fylkene, med lavest folketall, størst areal vil få færre mandater på Stortinget.

Når nå Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland har bestemt seg for å bli ett Fylke, så BØR dette rett og slett bekymre oss i Nord, fordi vi allerede nå ser det store skjevfordelingen på Stortinget;  Vestfylket vil sikre seg 21% av Norges befolkning, samt forvalte 1,6 % av Norges areal. Mens felles Finnmark og Troms vil bestå av 4,6% av Norges befolkning og forvalte 22% av Norges Areal. Dette viser da at representant-messig vil et felles Nord-fylke bli skadelidende uansett hvilken måte man får endret mandatene på stortinget for mens Vestfylkene vil ha en majoritet med da de men minst areal å forvalte vil få mer å si på stortinget.

Denne gangen vil også våre egne politikere som sitter i fylket ha mindre kunnskap om både befolkningen, næringsliv, og forvaltning av areal fordi det er sentralisert og man får en enorm avstand fra folket til maktens sentrum. Stortinget er tyst om konsekvensene i forhold til mandatfordeling, men de har innrømmet at de vil komme til å endre valgkretsene fea 2025, for å følge de nye fylkesinndelingene.

Man har tidligere påpekt at færre fylker gir en annerledes mandatfordeling på Stortinget; men hverken politikere eller stortinget har kommet med noe svar på dette.  Spørsmålet er som forduftet.  Jeg har selv (Nann Jovold-Evenmo) skrevet et brev til Stortinget hvor jeg ber om en konsekvensutredning av mandatene på Stortinget i forbindelse med en Fylkessammenslåing. Dette gjorde jeg i juni 2016. (purret i 2017) Noen av mine punkter i brevet var følgende;

Jeg har et par bekymringspunkter i forhold til kommune og fylkessammenslåing.  Jeg har sett på lovverket og mandater ved stortingsvalg, og ser at mandatfordelingen vel fylkessammenslåing vil endre seg.  I verste konsekvens vil Nord-Norge bli skadelidende grunnet manglende kompetanse og ansvar for distriktsnæringen i nord. I  tillegg mener vi at dette er med på å rasere lokaldemokratiet og lokal råderett over ressursene i Nord-Norge.

Hvorfor ser vi ikke nytteverdien av distriktene: Jeg har lenge diskutert hvorfor distriktene er viktig, og en av de tingene jeg alltid kommer tilbake til er utarmingen av distriktene; Nemlig det faktum at store, tunge aktører etablerer seg i distriktene uten å etablere sine kontorer der. Dette fører til at de registrerer inntekter, skatter og avgifter i sine respektive kommuner hvor hovedkontorene ligger, mens drifta som da skjer i Finnmark er en utgiftspost. På sikt vil Finnmarksfolket som har vært i jobb her, betalt skattene kun bli ansett som trygdemisbrukere fordi de kanskje blir arbeidsledige når bedrifter forsvinner ut av fylket, eller man blir gammel og trenger alderspensjon. Selve verdiskapningen som firmaet hadde, den ble registrert ved selskapets hovedkontor, så der er alt strålende, og der er det en vekstkommune. Men Finnmarkingene er trygdesnyltere og tufser, som alltid. Under ser du et lite utdrag på hva som hentes ut, og vil hentes ut av Finnmark Fylke i årene som kommer, som ikke kommer oss til gode:

Penger som forsvinner ut av Finnmark; Castberg Feltet til Statoil ligger rett nord av hjemstedet mitt i Loppa kommune, og på en solskinnsdag med blikkstille hav kan vil man faktisk kunne se helt dit, og det sies at verdien av brønnene her er på 450-650 millioner fat, altså 49 milliarder kroner minimum. Som Statoil henter fra Finnmark. Statoil har hovedkontor på Fornebu, og disse pengene vil aldri registreres i Finnmark, og Fylket vil derfor gå glipp av både skatteinntekter, og andre kroner og ører fordi bedriften ikke er registrert der, men i Oslo. Snøhvit ? Norsk Petroleum henter ut 573 milliarder via Snøhvit til sammen (inklusive reserver). Men all inntekt og omsetning registreres i Oslo, og da vil all skatt og avgifter tilfalle Oslo by. I Hammerfest får folk lønn, hus bygges, man kan se på det som vekst, men når eventyret er over, så vil ikke pengene bli værende, fordi disse pengene er aldri registrert som gevinst i Hammerfest, kun utgifter; FOR gevinsten er registrert på Norsk Petroleums hovedkontor i OSLO; Olje og Energi Departementet. Ergo er Oslo By skattevinneren for bedriftskattetaket. Mens Hammerfest og Finnmark er trygdeutgiftsposten, på uføre og alderstrygdutgiftene som kommer, og da de som står med lua i handa igjen. PÅ samme måte som da Findus la ned produksjonen. Norwegian Royal Salmon har sitt hovedsete i Trondheim, og alle skatteinntekter og avgifter som trekkes kommer denne kommunen til gode, til tross for at de har oppdrettsanlegg og slakteanlegg flere steder i landet, inkludert Finnmark. Direkte tall fra Finnmark er umulig å hente ut. Elkem ASA med hovedsete i Drammensveien i Oslo, skatter til Oslo kommune registrere all inntekt og alle avgifter til Oslo kommune. VI som er oppvokst på kysten av Finnmark vet at Elkem Nefelin ligger på Stjernøya utenfor Alta i Finnmark, og denne har vært en arbeidslivsressurs for mange generasjoner av Finnmarkinger. At Elkem Nefelin i førsteomgang ble registrert i Oslo og ikke på Stjernøya er et tap for Finnmark fordi man går glipp av skatteinntekter. De omsetter for 14000 milliarder på verdensbasis, og tall fra Alta er vanskelig å hente ut.

Bekymringer for Nord-Norge: 1. Jeg spør om det er rettferdig at disse som da har 1,6% av Norges areal skal bestemme over de som har 22% av Norges areal? 2. Er det rettferdig at Finnmark skal miste muligheten til medbestemmelse i sitt eget fylke, det skjer nå dersom denne tvangssammenslåingen skjer. Det sier seg selv at en sammenslåing hvor man sammenslår med et fylke som har dobbelt så mange mennesker, så vil Finnmarkinger være kun 1/3 av befolkningen i den nye «sammenslåing». Er det rettferdig at 2/3 skal bestemme over de få? 3. Er det ikke på tide at den verdiskapning som forekommer i Finnmark registreres i Fylket, og ikke via hovedkontorene i andre kommuner og fylker? Som vist over er det mange milliarder i skattekroner som forsvinner ut av fylker, som Finnmark aldri får del i. Derfor er Finnmark et «overføringsfylke» som ansees som en seer som en lillebror som tigger med dører, som ber med lua i handa. 4. Når befolkningen ikke ønsker at fylket skal sammenslås, og Regjeringen har vedtatt dette, dog i et Storting uten flertall, da det var midt under valginnspurten og lav deltakelse, så er det bekymringsverdig at dette i det hele tatt trumpes igjennom. Jeg mener at det er ikke i tråd med demokratiske prinsipper, og at det er ikke demokrati når folk ikke blir hørt. Det å forsøke kaste formannskapslovenes prinsipielle ståsted om lokal råderett, samt kommunalforvaltningen bør bestå. Dette er prinsipper for grunnloven og livet i distriktene som går tilbake til Stortingets etablering og nå spør jeg; Er det dette dere ønsker å endre; ønsker Mæland og co å fjerne all makt i distriktene og overføre all makt til stortinget og regjering slik at distriktenes selvråderett og lokal råderett over ressurser skal fjernes? 5. Hvorfor ønsker ikke Regjering å høre på folkets røst? Er demokrati og folkets ønsket noe Regjeringen bryr seg om?

Konklusjonen min etter å ha gått gjennom denne Finnmarkssaken er at demokratiet i Norge er i fritt fall. Politikere er ikke lengre innvalgte menn og kvinner som jobber for folket, men som oftere er ute etter å mele egen kake. De glemmer hvorfor de kom inn, og partiprogrammet er viktigere enn hva folket mener. Partiprogrammene er ikke det folket ønsker og mener, og ofte ikke i tråd med folkets røster på bakkenivå. Politikerne er blitt en egen elite, kall det gjerne en adelsklasse, som du må være av en spesiell klasse elle type menneske for å klare bølle deg opp og frem for å klare komme deg inn på Stortinget. Selvfølgelig finnes det unntak. Og takk og lov for det. Men det er jaggu få av dem som eier anstendighet og låner et øre eller to til folkehavet som de egentlig skal høre på og bestemme for. FOLKET de skal ta avgjørelser for, de er som regel glemt av de fleste; Spesielt i arrogansen høyborg, Løvebakken, når de får lov å ta Kongen i hånda. Demokratiet Norge; Fritt fall.

Jeg velger begrunne dette med følgende; 

1. vedtaket ble stemt for midt under valgkampen, da mange av de som var mot var ute og drev valgkamp.

2. SAmmenslåingen aldri ute på høring.

3. Forvaltningsutfordringene har aldri vært oppe til høring,ei heller vil de diskutere dem, noe som ikke bare viser mangel på kunnskap og forståelse for Finnmark, men hele regionen og dens næringer, kultur og samfunn.

4. Formannskapslovens prinsipper fra 1837 som grunnlovens §57 er basert på, hvor man skal ta vare på distriktene, og disse skal ha overordnet mandat, i den forstand at de skal ha en bredere og bedre representasjon på Stortinget blir ikke fulgt ved en sammenslåing, og en fjerning av fylkesmenn/Sammenslåinger, fordi de fjerner antall fylkesmenn og dermed også lokal råderett i distriktene.

Nann Jovold-Evenmo

Kilder: https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/snohvit/ https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Formannskapslovene-av-1837/

https://www.statoil.com/no/hva-vi-gjoer/new-field-developments/johan-castberg.html

https://norwayroyalsalmon.com/no/investor/



0 kommentarer


0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Kristin Gjelsvik MOBBER

Til Kristin Gjeslvik. Jeg satt med sjokk og undring å så på din ranting mot Sophie Elise på Vixen Awards nå i helgen. Og må innrømme at først ble jeg stum, så ble jeg regel rett forbanna. Ikke fordi