Jeg har fundert og undret, og jo mer jeg tenker jo mer klar blir jeg over at sykehusstrukturen i Finnmark handler ikke om helse; men politikk.
Helse i Norge ER politikk. Ikke bare i Finnmark, men hele landet faktisk.
Hvor ble det av at helse og omsorg skal være der for å gi pasienten og brukeren best mulig omsorg?
Når politikk og skattelette for de rike blir satt høyere enn behandlingstjenester, sykehusplasser, nærsykehus og omsorgstjenester (Herunder BPA). Vi gir 30 milliarder i skatteletter til Solberg-Regjeringens riKe venner, og dette selv om Regjeringens mantra om at skattelette gir arbeidsplasser er tilbakevist i flere omganger. Samtidig må fødende reise milevis i snøstorm og uvær mellom Alta og Hammerfest. Karasjok og Hammerfest osv
På samme tid velger Asker Kommune å kutte BPA-tilbudet til en 28 år gammel kvinne som bor hjemme, for å bosette henne på sykehjem med masse gamlinger for å SPARE penger?
Helse og Omsorg?
Jeg har alltid ment at helse og omsorg ikke skal være en hemsko. Men vi ser det kuttes ALLTID der. Hvorfor? Er det fordi mange av disse sårbare gruppene ikke evner eller har styrke til å stå på krava om en verdig hverdag, et likestilt samfunn på tross av funksjonsnedsettelser? Nå har vi lenge sloss for at FunksjonshemmedeKonvensjonen (CRPD) blir innlemmet i Norsk lov, og mye av grunnen er fordi da forplikter våre folkevalgte å gi de med funksjonshemninger og funksjonsnedsettelser et FULLVERDIG tilbud på likt nivå som funksjonsfriske. Er det det vi er redde for i Politikken? At funkisene skal ta over verden? Norge? Kreve deres rett! Man kan undre...
Finnmarksykehusene
Jeg begynte med å kommentere sykehusstrukturen i Finnmark, et areal på 48618km2, som har to hovedsykehus i hver sin ende.
I Oslo har man fem offentlige sykehus innenfor et areal på 50km2;
Ullevål, Rikshospitalet, Aker, Lovisenberg, Og Diakonhjemmet. I tillegg til spesialsykehuset Radiumhospitalet
Kampen om et sykehus i Alta har vært pågående i mange år, og som førstegangsfødende i 1994, ble jeg sendt med ambulansefly i full storm til Hammerfest. Et sykehus 15 mil unna. Borte fra familie og nettverk.
Jeg har familiemedlemmer som har gått og ventet i ukesvis på fødsel i Tromsø, fordi det ikke er et lokalsykehus/nærsykehus med en fullverdig fødestue i Alta.
Hele sykehussaken i Finnmark er skjevt fremstilt, og man antar at bare Alta får LITT, så blir det stille.
Hva med de andre delene av Finnmark?
Der man har like langt eller lengre til sykehus enn Alta- Hammerfest? Karasjok, Kjøllefjord, Honningsvåg, Lakselv m.fl
Vi må ikke anta at deres akuttsituasjon blir bedre av et nærsykehus i Alta. Overhodet ikke!!
Mitt forslag er følge de;
Akutt-Sykehus, med operasjonssal, fødestue mm i Alta og Karasjok, Lebesby/Kjøllefjord!
Og Spesialist-/kompetanse-/Utdannings-/Forskningssykehus i Hammerfest og Kirkenes.
Folk får sine nærsykehus, og man får eget spesialistsykehus i fylket. De to hovedsykehusene får da sjansen til å spesialisere seg, bli ledende på helse, kirurgi, behandling. Og ikke minst; nærsykehusene kan ta over mange av de oppgaver hovedsykehusene har nå, og pasienter slipper reise etter et døgn etter en operasjon hjem, men kan bli til man vet at de ikke får komplikasjoner, infeksjoner og mer.
Hva koster det? Tja, har vi regnet på det? På sikt kan det bli bedre og billigere. Behandlingskøer blir mindre og man får folk fortere tilbake i jobb hvor de yter, betaler skatt og gir tilbake i form av aktivitet og kjøpekraft.
bare mine tanker på morgenen..