• Nann Jovold-Evenmo

Er jeg gitt opp av legene?

Jeg er «utskrevet» fra Rikshospitalet Nevrologisk, fordi der ikke er mer å gi.

Det vil si; de har ikke mer å tilby.

Nå har jeg siste årene gått igjennom alt de har å tilby på listen over medisiner, forebyggende, smertelindrende.....


Jeg lever i et daglig smertehelvete, uten forebyggende medisiner, eller faste smertestillende, fordi det finnes ikke noe som kan tilbys.


Fantastiske spesialister på Riksen

Jeg har blitt fantastisk fulgt opp av Anne Hege Aamoth og gjengen på Nevrologisk, men de står fast. Det er ikke mer å gi.

Nå skal jeg derfor tilbake til Dr Geir Slapø, som i utgangspunktet henviste meg til Anne Hege og Riksen, for behandling med Bl.a Botox. Så da får han sende en god henvisning til smerteklinkken på AHUS.


Det er ganske tøft å oppdage at et av Norges største og beste spesialistsykehus ikke lenger har noe å tilby. Man føler seg rett og slett som et utskudd som ikke kan behandles.




Akkurat nå er jeg ganske sliten og lei av dette her, men man kan ikke fremtvinge behandlinger som ikke finnes, eller medisiner som er smertelindrende eller forebyggende som ikke er funnet opp enda.

Skal man gi opp? Skal smertene få herje til man ikke orker mer og så ringe en klinikk i Sveits? Svaret er NEI! For ett eller annet sted der ute finnes det en løsning, med den har jeg ikke råd til.

Cryogenic Treatment i USA - hvor man legges i kunstig koma for så å kjøles ned, for å «restarte« nervebanene vil koste 2-3 millioner kroner

USA for å møte en av verdens beste Nevrologer I LA? Rundt 350.000kr og det er ikke sikkert denne kan hjelpe. Nå er Anne Hege Aamoth også å regne som en av verdens beste på hjernehelse, så om denne kan tilby noe hun ikke kan, er uansett lite sannsynlig.

Jeg har sendt Mail til England Og USA til nevrologer og forespurt om de kan eller vet d som man ikke kan til i Norge. Uten svar, for svar koster.

Hvor går veien? ikke faen om jeg vet. Jeg er sliten og trett! Utslitt av smerter, og det er per i dag ingen i Norge som kan hjelpe. Om en jævel kommenterer til meg om MindFullness, Yoga, eller å tenke eller spise seg frisk, så skal jeg hente krefter til å slå dette mennesket så inn i margen hardt at denne blir å føle mitt smertehelvete og ALDRI komme med så tomsete forslag noen sinne igjen!


Jeg savner meg selv!

Det å ha vært en livlig, aktiv duracellkanin, med mange jern i ilden. Som kunne studere, jobbe, være på kafé eller en fest med venner. Eller bare det å kunne ta husarbeidet eller være tilstedet for familien. Mannen, Barna, og Barnebarn. Være den som kan trene, gå toppturer, være meg. Det er et stort savn! Er sårt savn!



Nann




0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle