Leste innlegg om #metoo og dette med demonisering av menns maskulinitet.
Jeg har tidligere snakket en del med Bendixen, Kinnears kollega. om dette med seksuell trakassering og at debatten er særdeles unyansert og retter en pekefinger mot mannen.
Selv har jeg nå snakket med 46 menn, og fått deres historier om seksuell trakassering, seksualisert vold og overgrep relatert til arbeid.
Jeg vurderer skrive en bok om emnet, med historiene til disse menn jeg har snakket med. Fordi vi MÅ belyse at kvinner også kan drive trakassering.
Et av de største problemene innen tema er omsnuingsprinsippet; altså hvor den kvinnelige overgriper snur om å fremstiller seg selv som offer for å knuse den de trakasserer. Flere av de menn jeg har snakket med forteller om nettopp dette.
I artikkelen ser jeg en kjønnsforsker ved uio er uenig.
Dog hun er kvinne og jeg har oppdaget at kvinner ved uio er ekstremt feministisk, spesielt de innen juridiske dag som Barnerett, likesstillings og diskrimineringsrett ( har begge fagene fra uio) og kjønnsforskning: deres utgangspunkt er faktisk at kvinner er «mer utsatt enn menn» og at «særlig sikte på å forbedre kvinners stilling», noe jeg mener ødelegger for en reell forskning på områdene de favner.
Den artikkelen han uttaler seg i er jeg enig med mye, dog mine tanker om dette med demonisering og maskulinitet er mange.
Når de kritiserer Kinnear, så mener jeg de kritiserer en av Norges fremste forskere på Seksuell trakassering, og spesielt trakassering og mobbing av menn.
Og de godtar ikke en forskning fordi den ikke er feminisert nok. Kinnear og co har faktisk forsket på mann/kvinne og jeg bruker forskningen deres på seksuell trakassering og mobbing av menn ofte i mine blogginnlegg.
Jeg er enig i dette med status; dog kanskje kunne tenker på en annen måte;
Status er ikke nødvendigvis Porsche eller penger. Allerede i tidlig alder begynner menns statusjag uten at man tenker på det som status.
Mobbere på barneskolen har ofte status og ansees som noen man ser opp til fordi de er tøffe.
Andre ser på de som at de har status fordi andre er redd dem og undertrykket av dem.
Senere i livet ser vi mer opp til hensynsløse ledere som får ting gjort, og dette er oftere menn enn kvinner.
Derfor kan man trekke tråder til deres og Adam Jonssons forskning på seksuell trakassering og mobbing på grunnskolen og videregående skole; hvor det kommer frem at dette ansees av de fleste som en etablering av sosiale, maskuline hierarkier blant unge menn.
Det er ofte også mobberne, eller de tøffeste gutta som jentene blafrer rundt, dette fordi en sterk og tydelig maskulin person er mer «interessant» og «trygg» for jentene enn en som blir undertrykket eller mobbet.
Jeg tror dette i stor grad handler om maskulinitet og identitet som er nedarvet i oss fra menneskets opprinnelse.
Når man i tillegg ser at kvinner velger underordne seg denne maskuline strukturen, så er dette snakk om biologi, samt kvinners femininitet har siden tidenes morgen vært underlagt mannens rolle som beskytter.
Jeg kan tenke meg at mange feminister raser når jeg sier dette, men vi er faktisk født mann og kvinne, og hierarkisk sett har mannen alltid vært forsvarer og krigeren som påtok seg å knuse motstander og forsvare de svake i som flokk.
Jeg er enig med Kinnear om demonisering av det mannlige, eller maskuline. Samfunnet er blitt så opptatt av å stille mannens maskuline verdier til veggs at man ikke evner å se at menn er menn, også når de viser omsorg, følelser og er et medmenneske.
Jeg tenker at vi må få hull på dette neandertalske synet på menn, og få det opp og ut i skolene, mer forskning og ikke minst; media. Medias rolle i å fremmedgjøre fedre, fordumme mannen og ikke minst fremstille mannen som samfunnsfiende nummer én er et stort problem.
Dessverre.
Og her er stedet man først må legge kampen, med noen som er «menneskelig» og prater allmennhetens språk, for akademisk språk blir for vanskelig for folk flest. Dette er grunnen til at jeg at fått menn til å fortelle sine historier, rett og slett fordi jeg snakker og skriver et tydelig, vanlig språk.
Sånn er mine tanker om saken.
Nann Jovold-Evenmo
46546485
nannas75@gmail.com
Comentarios