• Nann Jovold-Evenmo

Å villig spre beina er faktisk samtykke!

Kanskje en bombe å komme med i disse krenkelsetidene, men jeg klarer ikke holde kjeft. Jeg mener at dersom du med vilje velger å takke ja til å spre beina dine for en jobb, bedre lønn, eller for andre goder; Ja da er det faktisk samtykke og du kan ikke komme løpende ti år senere og kalle det seksuell trakassering!

I dagbladets artikkel om Feministikonet Germaine Greer kommer det frem at denne feministen mener at det å spre beina er et samtykke. Hun kommenterer også at kvinner som har spredt beina sine for å oppnå fordeler derfor har gitt et samtykke til den seksuelle episoden.

Kanskje ikke det man tror en feminist ville sagt, for spør du feministene her i landet er dette overgrep og mannen som har brukt sin maktposisjon til å oppnå fordeler i form av sex. Greer mener at kvinner som har opplevd seksuell trakassering må si ifra med en gang, og derfor er det for seint å sutre etterpå.

Når vi snakker om seksuell trakassering og makt; Ofte velger vi å snakke om maktbalanse, asymmetrisk maktforhold og maktmisbruk, som skal forsvare at kvinner føler seg seksuelt krenket fordi sjefen eller andre over dem prøver seg på dem. Og selv om denne sjefen eller «Maktpersonen» prøver seg så er det ikke riktig å hevde det foreligger et asymmetrisk maktforhold, skjev maktbalanse og maktovergrep. Dette fordi begrepene her er like misbrukt som «populisme» innad i politikken, og selvsagt brukt feil. Om det er uvitenhet, eller manglende forståelse for hva disse begrepene betyr vet jeg ikke, men det er på tide at noen nå gir en liten «opplysning». Maktbalanse er noe jeg har kommentert før, og som jeg mener ikke egner seg i diskusjonen rundt seksuelle overgrep og trakasseringer; fordi du vil aldri få en maktbalanse på en arbeidsplass grunnet den hierarkiske modellen; Vi vil alltid ha noen over oss i systemet som har mer makt til å bestemme over bedriftens mål, arbeidsoppgaver og formål enn det vi har. En maktbalanse er derimot gjeldene når vi snakker om internasjonale affærer som EU og USA, USA og Nord-Korea, Storbritannia og EU. Asymmetriske maktforhold: altså maktforhold uten symmetri, også forklart som balanse mellom partene hvor den ene har mer makt enn den andre. Men hva er denne makten egentlig? I arbeidssammenheng handler denne makten om arbeidsgivers styringsrett; altså at denne personen har rett til å pålegge deg arbeidsoppgaver, kreve at du faktisk gjør jobben din, og sørge for at du har forståelse for de retningslinjer som arbeidsoppgavene har og er underlagt. Så lenge dette asymmetriske forholdet foreligger, har arbeidsgiver faktisk rett til å styre din arbeidshverdag iht kontrakten din. Dette inngir ikke at selv om han prøver seg på byen er et asymmetrisk maktforhold, det kan faktisk hende at denne ligger i kvinnens favør. Maktmisbruk; Ja, all misbruk av makt, enten det er kvinners makt over menn fordi de rett og slett er drop dead gorgeous og fullstendig klar over at litt kløft gjør arbeidet under lønnssamtalen lettere, eller at han velger å bruke sin makt for å be deg ligge med han for at du skal få bedre lønn, er ikke greit. Det er faktisk slik at denne kvinnen som med viten og vilje vet at kløft, et lite glimt av låret, eller at hun slikker seg forførerisk rundt munnen også er seksuell trakassering, dersom han ikke synes den er grei. Det er med viten og vilje å bruke de «kort» man har på handa for å oppnå goder. Og derfor er nok dette feministikonet ganske på hugget overfor kvinner også.

Hvor pågående var du da du sjekket opp typen eller ektemannen din? Er du av de som liker at menn tar styringen i sjekkeprosessen, som er litt tøffere i sine forsøk. Og som kanskje er litt pågående med intense settinger, blikk og kroppskontakt, for å vise at han er den førende part. Kanskje er du den milde, som forventer lange samtaler over et glass vin eller to, hvor han drar frem stolen for deg og som nesten spør om et kyss på tiende daten. Den typen kvinne som forsøker å forføre, men holder litt igjen, og vil være helt hundre prosent sikker på at han vil ha deg før du velger å bli seksuelt aktiv med han. Eller er du den som går rett på, fordi du vil ha han. Og ingen andre enn han. Derfor tar du initiativet, både til kontakten, men også til dampende het sex som du vet han aldri kommer til å få nok av. Visst du er av den første eller den siste typen, så skjønner jeg ikke at du mener at menns sjekking, fommel og teite forsøk på en runde i køya med deg er støtende. Fordi dette er egenskaper du faktisk ser etter i en mann og har selv. Både mannen i type en, og du selv, vet nøyaktig hva dere ønsker og vil ha, og derfor går for det. Men dersom du er typen beskrevet i nummer to, så kan jeg forstå at du føler deg støtt av pågående sjekking, fordi det er ikke hva du ser etter. Men disse tre typene kvinner er forskjellige, og menn forstår ikke alltid hvem du er og hva du foretrekker. Kanskje han rett og slett ikke er din type, eller kanskje du føler det pågående og ekkelt fordi du ikke liker utseendet hans.

Det er langt mellom sjekking og trakassering. Med denne #metoo kampanjen har man revet alle skiller mellom sjekking og trakassering, og det er isteden blitt en diskusjon om «følelser». Ja jeg synes den stygge mannen på byen var ekkel, og jeg synes min sjefs forsøk på å sjekke meg opp var rett og slett irriterende. Men trakassering? Nei! For min del var det ikke trakassering før han ikke innså at uansett hva han kommer med, og antall ganger han prøver, så vil det fortsatt være nei. Det endret seg da jeg fikk grove seksuelle kommentarer om hva han ville gjøre med meg om jeg var single! DA ble det seksuell trakassering, fordi jeg allerede hadde sagt at jeg hadde nada interesse for han, og han likevel valgte komme med slike kommentarer.

Det er en konkurranse om å ha opplevd overgrep! Jeg husker for en del år siden da jeg fortalte en bekjent (daværende venninne) om overgrep jeg var utsatt for i en jobb. Seksuelle overgrep av grov karakter. Det gikk ikke lenge etter før jeg begynte å høre av felles bekjente at denne stakkars kvinnen var voldtatt, og faktisk av flere. Jeg ble litt i sjokk, for historien hennes var mye det samme som min, og til og med detaljer var samme. Jeg spurte henne om dette da vi var alene, fordi jeg hadde ikke fortalt dette til så mange andre. Da fikk jeg slengt i fjeset at jeg hadde ikke enerett på å ha blitt utsatt for voldtekt. Ergo var dette en konkurranse! Når det kommer til vinterens kampanjer om å snakke om seksuelle overgrep, trakasseringer og «brudd på etiske retningslinjer» (som Ap kaller til for tiden, fordi de ikke er lovbrudd), så handler dette også i stor grad om konkurranse. Det er om å gjøre å være en av mange, enten historien en grov eller rett og slett ingenting. VI kvinner skal ikke la andre kvinner ta spotlighten fra oss med sin historie. Og jeg tror faktisk mange historier, både om Giske, men også andre handler om konkurranse. Disse historiene har kommet på perler på en snor, og alle har opplevd ett eller annet fra blikk, stryking på ryggen, til ja overgrep. Men ingen vil være dårligere enn de andre,  for ingen vil stå utenfor når det stormer som verst, ikke sant.

Hvor lenge etter skal du si ifra? Jeg mener, som Greer, at du skal si i fra der og da. Du skal ikke vente med å si noe til noen, eller kanskje rett og slett kontakte en advokat med en gang. Overgrep er ferskvare, og det er faktisk slik at bevisene er der og da, ikke 10 eller 20 år etterpå, med mindre du har det på tape selvsagt. Men hva er da vitsen med å komme frem med ting så lenge etter uansett. Jeg tror, og er ganske frekk og påstår at mange av disse sakene som har florert i media ikke handler om krenkelsen, men om oppmerksomheten. Når èn kvinne går ut med et skrekkeksempel, så skal ikke vi andre være dårligere. Personlig tenker jeg at mange av de historiene jeg har hørt handler om kvinner som har valgt å si ja, som har latt seg «forføre», men nå ikke vil godta at det er nettopp det de har gjort. Kvinner som med viten og vilje har takket ja til å spre beina for å oppnå goder! Det at mange, dessverre, kvinner velger å spre beina sine for en filmrolle, eller en bedre stilling, kanskje bare så enkelt som bedre lønn, men få vil innrømme det. Kvinner er like flinke til å oppnå goder fordi de har mus, og da presser sin sjef i ettertid med å eksponere han. Jeg har snakket med mang en fortvilt mannlig leder om nettopp dette. Og det trenger faktisk ikke være sex eller handling, det kan være tusler uten hold! 

Men det er ingen som tørr ta diskusjonen om kvinnene; Disse kvinnene som faktisk ved å spre beina sine har gjort dette for å oppnå fordeler andre ikke fikk. For de angret seg 20 år, og 200 000 kroner i lønnshopp etterpå fordi de ikke kan leve med de valg de selv har tatt. Sånn på tampen av disse krenkelsetidene! For så lenge du er edru og likevel sprer beina dine fordi du vet du vil oppnå noe, så er du faktisk samtykkene.

Jeg regner med mange sinte røster, både på bloggen, facebook, messenger, mail og sms, så jeg skal spre dere trøblet med å lete meg opp;

Min facebookprofil finner du her; https://www.facebook.com/profile.php?id=100000829546829

Min epost er nannas75@gmail.com Mitt tlf nr er 46546485 Og resten er plankekjøring for kritikere 😊

Nann Jovold-Evenmo



1 kommentar


0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Kristin Gjelsvik MOBBER

Til Kristin Gjeslvik. Jeg satt med sjokk og undring å så på din ranting mot Sophie Elise på Vixen Awards nå i helgen. Og må innrømme at først ble jeg stum, så ble jeg regel rett forbanna. Ikke fordi